I Kåfjorden er et lite krigsmuseum som er verdt et stopp.(dårlig med parkering). Filmvisning om senkingen av Tirpitz var interessant, men noe slitt etter mye bruk.
Deler noen inntrykk.
6000 år tilbake Godt tilrettelagtBergene vaskes årlig i sprit
Når vi først er i gang må vi ha mere kunst og tradisjoner fra området.
Et besøk til JUHLS SILVER GALLERY AS I Kautokeino er en opplevelse. Vi ble tatt i mot av hyggelige personale som fortalte om stedets opprinnelse og kunst. og var oss behjelpelig med det vi ønsket. Her kunne vi vandre blant sølv, glass, malerier og trykk, tepper og skulpturer fra andre kulturer og land mens vi ble guidet.
Et lavmælt bygg med svungne linjer er et smykkeskrin for tradisjonelt samesølv og moderne sølvdesign. Dette er Frank og Regine Juhls’ livsverk.
På 1950-tallet var Kautokeino et isolert, veiløst samfunn hvor tradisjonell samisk levemåte ennå dominerte. Her jobbet en ung dansk eventyrer, Frank Juhls, som altmuligmann, mens en ung tysk jente, Regine hadde tatt post som tjenestejente i en reindriftsfamilie. De eventyrlystne fant hverandre, og etablerte seg i dette særpregede samfunnet.
Frank Juhls påtok seg blant annet å reparere smykker. Sølvsmykkene var ikke laget av samene, de hadde funnet veien nordover som handelsvarer. Solhjul fra Øst-Sibir, mariaskjeer og sølvkors fra den katolske tiden, søljer fra sølvsmedene i Bergen; ulik gjenstander fra ulike tradisjoner med ulik betydning ble satt sammen på kofta fordi de så pene ut. Dermed fikk gjenstandene ny betydning.
En kunstopplevelse i sentrum av Karasjok fikk vi med oss i dag. Samisk kunst er rik på tradisjoner, tro og overtro, en spennende art. Vi fikk både se og høre av flinke formidleren bak diskene. Mye fint, litt handling ble det også.
Hei. Nok en dag med mil etter mil i bil.Finnmark har lange avstander mellom byer og bygder.
Fokus i dag har vært litt mere multer og fiske. Ble litt multer av beste kvalitet. Han som pleier å finne minst gikk av med seieren i dag, slik kan det gå! Det er mye multer i landsdelen i år.
Fiskemiddagen fra elver og vann som vi så fram til i kveld er fortsatt en drøm og ønske, no fish ! Tanaelva, Karasjoka og noen vann ble bare drøm om storfisken. Må vel på Rema!
Hei. I går gikk turen til en spesiell strand med finslipte steiner i mange farger, naturens under.
Været var regn og mye vind, men vi gikk på med godt mot. Tok til og med en snarvei som vi ble anbefalt av en annen turist, den kostet oss en ekstra time og mere slit enn å følge oppmerket løype. Hør aldri på turister og veivalg!
Regnvåt med sekk på ryggen inntok vi målet etter to timers gange stranden med de unike stener, verdt sliter!
Innerst i Tanafjorden ligger ei lita halvøy mellom selve Tanafjorden, og den mindre Smalfjorden. På vestsiden av denne finner vi bukta med det samiske navnet Luovttat. Det betyr ganske enkelt “rullesteinsfjæra”, og når man kommer fram hit er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor navnet er valgt.
En drøy kilometer øst for Ytre Torhop, tar vi av fra fylkesvei 98, og inn på en kort grusvei. Vi følger den ca 500 m mot Auskarnes.
Hamningberg, spesielt landskap og sted. Trolsk, historisk, karrig og fruktbart på samme tid.
Hamningberg ligger helt i nordøst i Norge, ut mot Barentshavet, en knapp time å kjøre fra Vardø. Det spesielle ved Hamningberg er at dette fiskeværet ikke ble ødelagt under nedbrenninga av Finnmark i 1944-45. Tyskerne i området hørte rykter om at russerne var like i nærheten, og flyktet før de rakk å ødelegge været. Det sies at de stakk fra kokende matgryter. Dermed er dette et av få steder i Finnmark hvor du kan se gamle hus og tradisjonell kystkultur.
Hamningberg var rundt 1900 et av de største fiskeværene i Finnmark, med 250 innbyggere. Fisken de fisket fikk først og fremst avsetning til pomorene, de russiske handelsmennene som hver sommer kom fra Kvitsjøen for å kjøpe fisk og selge korn og tømmer. Mange av de laftede tømmerhusene ble prefabrikkert i Russland og satt sammen på nytt i Hamningberg, noe man kan se på lafteteknikken. I dag står omtrent 65 hus, både sjøbuer, naust, væreiergården, butikken og kirken, og danner et tradisjonelt finnmarksmiljø.
En dag med mange inntrykk, igjen, men litt andelenes i dag. Ruten i dag var Vadsø til Vardø og videre til Hamningberg. Vardø var en fin liten by med mange skulpturer, og mye historiske opplevelser.
Første besøk ble Vardehus festning. En gang en festning, men nå et museum. Ikke så stort , men fungerte sikkert engang. Ble litt ekstra fint å se dette stedet, min oldefar jobbet der en gang for lengst.
Neste besøk ble Heksebrenner museet. Huff å huff for en forferdelig historie vi har. La oss håpe at den ikke gjentas. Vi er vel ikke helt fri i dag heller.
Så gikk turen videre til Hamningberg. Det var så spesielt at det kommer på egen post.
Noen bilder.
VardøVardø
Foran Heksebrenner ovnen. Noen sier fyr!…Heksebrenner museet.
Vadsø møtte oss med country musikk, festival og stor stemning i sentrum. ingen dans i disse tider.
Etter litt handling ble det camp.
Litt bilder.
Bugøynes en fiskehavnBugøyhavnFantasien blomster Vestre Jakobselv Litt andre fjellformasjoner Vestre Jakobselv Vardø sentrum i bilFest i byenInnvandrermonument. Kvænene kom.
Masta ble reist som fortøyningsmast til luftskipet «Norge«som Roald Amundsen brukte til sin ekspedisjon over Nordpolen.
Kirken og gravgården. Her er hvilested for mennesker fra mange nasjoner.
Solid,vakkert og innfelt i naturen rundt.
Et landemerke, et nasjonalt monument, en gang et viktig bygg for mange i et barskt miljø.
Dette med Norges eldste fjell pirret litt nysgjerrigheten, måtte sjekke opp da vi dro forbi på retur.
JARFJORDEN, SØR-VARANGER .Toppen av det som skal være Norges eldste fjell ligger bare 155 meter over havet. Men til gjengjeld er det 2900 millioner år gammelt!
Hvis eidsvoldsmennene hadde visst det, så hadde nok Dovre blitt byttet ut – selv om det kanskje ikke er like fjongt å være enig og tro til Hompen faller…?
For å komme til dette fjellet, må du nesten søke russisk visum. For det ligger øst for Kirkenes, på vestsiden av Jarfjorden og på vei mot Grense jakobselv.
Geologer kaller landskapet i Øst-Finnmark, som regnes for å være 2500 millioner år gammelt, for et slags ur-Norge.
Bergarten skal være jarfjordgneis, som også kalles humpegneis etter funnstedet. Gneisen er av typen migmatitt, en av de eldste bergartene vi har i Norge, opplyses det i en wikipedia-artikkel.
Kveld, og en lang kjøretur i fantastisk fin og variert natur er over. Veiene var fin, men siste del har noen glemt i de siste 20 år.
Kirkenes har ingen campingplass, men Spar kjøp. Vi kjørte videre etter et kort opphold.Veien mot Grense Jakobs elv var en naturopplevelse, samme er målet.
Var heldige å få kilt oss inn på en fin liten utsiktsplass på veiens ende. Her sitter vi å ser ut mot Nordishavet og Fiskerhalvøya på Russisk side, i solnedgang, nydelig.
Deler bilder.
Kl. 22.25
I full fart på veienStengt grenseNorges eldste fjell, sto det på tavlaDet satt en soldat inne i gapahukenDekorativt Russisk grensepost på odden bakKjekken speider Radar på Norsk side
