Hei.
Lørdag morra og regn, fint da er det ikke snø og is.
Her i nabolaget har det i siste tid vært en del rampestreker med bank i husvegger, som har vært svært ubehagelig for de rammede. Så ille at avisen har skrevet om det, om politianmeldelse er gitt vet jeg ikke.
Da går tankene til min oppvekst igjen.
På denne tid, da mørket falt , og fram til våren måtte vi ha litt spenning. En av »aktivitetene» gikk gjerne utover den eldre garde i bygda.
»Knik» på vinduet. To varianter ble brukt her. Den ene var å sette en fiskekrok ( angel) i «vinduskittet», mot ruta, den var festet til et langt snøre som vi hadde nøsta opp og trakk ut til vi kom i le bak ett eller annet. Da stramma vi snøret og begynte vår bråkete gjerning. Denne variant var mer sikker for muligheten for å slippe unna.
Så var det å vente med stor spenning på reaksjonen der inne i den lune stue.
Først så vi at de der inne begynte å reise seg fra stoler og gå mot vindu å se ut, så kom gamlefar eller noen ut på trappa. De så jo ingen!
Men vi gikk beskjed der ute, – vi skulle bare passe oss, så skulle vi få….! Artig!
Den andre metoden, og den mest risikable var å « knike» på ruta.
Spytta på fingeren og gnikke mot glassruta. Bra grusom lyd det!
Eller være så heldig å være eier av en isoporbit. Enda værre lyd! Herlig for de små vandalene!
Men her måtte vi ha fluktruta klar når noen kom ut.
Det skjedde at vi ble overrumplet med bakholdsangrep! Å, fy, å fy!!
Har har jeg en opplevelse som sittet fast.
Jeg hadde sett at noen av de «store» i «gålagjengen» hadde den isopor biten, og det var et nytt produkt på den tid.
Flere av våre mødre hadde fått blomsterpotter av dette nye superproduktet. Min mamma også. De sto i stuevinduet med noe blomster i, sikkert fint.
For meg ble dette et fristende bytte! Like før kveldens tokt, slo jeg til. Jeg satte tennene i en av krukken og glefsa løs en stor bit, mulig litt for stor! Åj, sjitt!
Var bare å snu potta mot ruta og håpe.
«Adam var ikke lenge i paradis.»
Vi måtte for domstolen, mamma, jeg og min mellomste søster, minste var så lita, ho slapp.
Beviset ble fremlagt og mulighet for en tilståelse ble gitt.
-Taushet! (hvem vil gå frivillig i den fella)
Men dommeren viste allerede hvem den skurken var (lurespørsmå altså).
Hun pekte på det angrepene området i potta og sa, -jeg kjenner hvem som har disse stortennene!
Merket etter ny tennene mine satt der!!
Min søster var nesten fri for tenner! (tann felling)
Straffen er fortrengt!
Ja, ja hva kan man si! Tenk at jeg var så rampete !!
Dette med kua og kalven er vel ikke så dumt å tenke på av og til.
