Hei.

Prøvd noe nytt..

Laga kirsebærsyltetøy ..

Har plukka kirsebær fra en nabos hage i litersvis…ingen erfaring med denne bæra fra før. 
Så på kjøkkenbenken lå de fine gode røde bærene og ikke viste hva de skal forvandles til!?

Jeg gikk løs på oppgaven med rensing og sortering. Tok godsakene med ut på altanen og i solveggen. 
Etter litt søk på nett og matprat fant jeg tips og oppskrift. Men jeg liker å gjøre min vri, så det ble en mix…

Ta ut stein, sto det… fy flate for en «griseri«jobb…!!!  glad jeg satt ute da safta spruta i all retning idet stein smatt ut…

Etter ca ett kilo rensa bær avslutta jeg og gikk til sylteoppgaven, det kan jeg.. 

Kokte steinene litt for å få ut smak, tenkte det var lurt.. Kokte bær og safta fra stein noen min. Tilsatte sukker og syltepulver, og en lite dæsj vaniljesukker. 

Ble bra…faktisk godt, synes jeg! Ga mersmak! 

Resten av bæra er i fryser og blir mulig til nytt syltetøy..eller likør?

Takker til naboen…. En slik nabo er kjekt å ha…
 

Hei.

Dagen for å sprenge grenser..

Tur til Svartisen fra Holandsfjorden ble en tur på sparket i dag, noen ganger er disse turer best.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Vi kjørte egen båt inn til målet.

Leide sykler og «tråkket» i vei 6-7 km til foten av Engabreen. Derfra til fots i fjellterreng, (godt tilrettelagt). Men for «ei ku»(meg) er det tøft nok, og da spesielt nedoverturen! Her hadde jeg «kjekken « som ga meg sin hånd, mange ganger, tusen takk! Ei hand å holde i et bra for ei gamla å!

Tanken og lysten til å sitte på berget å la turen være lang nok… kom tidlig, men «kjekken» ga meg motivasjon til å sprenge grenser… han har så sabla rett den karen, det er knallbra!!!

Selv om hofter og knær skrek på nedovertur, ble det noe bedre på sykkelturen tilbake til båten. 

Og no, etter dusj, middag og hvile er alt bare så fint… tar gjerne turen om igjen!

Fin tur som anbefales store og små!

Hei.

Travle fine dager på ettersommeren . 

Mye av dagene går til å fiske. Fint å være ute på havet i stille sjø når sola skinner. 

litt bærplukking, for morro og ganeglede.

De dager da jeg hadde stor husholdning er en saga

Nå er det kun for hobby og egen glede.

Tiden og årene endres, behov blir borte.. 

Vemodig, men slik er det.. 

Det som før var en selvfølge og et behov er i dag helt unødvendig.. og sett på som « what?» 

-Som å plukke bær for å gi familien viktig kosttilskudd og variasjon i årstid.

Mye annet bra er kommet i stede…

Men jeg liker å gjøre det jeg ble lært til en gang  i gamle dager. 
For meg har det en mening i å høste av naturen selv. 

Det jeg tilsetter vet jeg sånn høvelig hva er…

Å sanke er i vår natur, håper det ikke blir borte fra genene..

Hei.

Helse på trær..

Tenk det! Helse som vokser på trær i Hagen, som vi ikke orke bruke eller høste, de bare henger der til krampa tar de og de fallet ned å blir til jord igjen, uten å fått gitt sin kraft til noen, bortkasta liv…så trist!

Jeg snakker om Solbæra..den er så smekkfulle av C vitaminer at den glinser..

En så viktig vitaminkilde at det i krigsår og «knabre» tider ble oppfordret til å plante disse trær i sin hage( for de som hadde råd og tilgang til det)for å holde sin helse god, og overleve en vinter…

En med de viktigste helsefremmende og lindrende hageplante vi har. 
 

Som barn husker jeg solbærsaft/ toddy ved halsvondt og forkjølelse, det var medisin… Hadde en den flaska i skapet var det håp en vinterdag.

Til og med bladene kan tørkes og brukes som te, godt er det også!

Jeg liker smaken av denne bæra. Til gelé..med en rømmeklatt, på vafler og skive… mmm ..snadder!! 

Kan også brukes til trollkrem med stor fordel. Saft, saus syltetøy, dessert…etc.

I dag ble deg rårørt solbær til vafler, ikke feil, på en lørdag i bærtia! 
 

Ha en fin dag på bærtur i en solbærhage!!

Hei.

Tanker og bilder fra min tid som bonde kommer i mitt hode og ned til fingrene…når jeg hører om ulykker, uhell og tragedier som har oppstått mellom husdyr og mennesker i de siste år. 

Dette er jo ikke nytt, men media gir oss større innblikk i hendelser fra bygd og by enn  år før.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Husdyr og mennesker har jo alltid vært nære og lært hverandre å kjenne, sånn passe.

Oksen, kua, hesten føler og kjenner på smerter som oss. Kan blir irritert, har vondt, bli provosert av uønsket adferd fra en annen, føle godhet, tristhet, sorg …alt som oss mennesker, vi er en levende art.

Et husdyr, eller dyr kan også få en sanseforstyrrelse, back out, av uforklarlige grunner, eller noen ganger opplagt (når vi tenker etter) eller av sykdom, eller rus fra planter. 
Dette har jeg selv opplevd og vært vitne til noen ganger. Heldigvis uten store skader, men skrekken holder. 

Har tørket tårer på kuas kinn under en tung fødsel der kalven var dødfødt.

Har sett gjengoppgjør og utestengelse ( mobbing) i kuflokken! De er jammen ikke nådige, noen « dritt kjærringer»..

Ungdyr er leken og liker å sloss på lek, det er naturlig. Men når de lekeslåss med et skrøpelig eller lite menneske kan det bli heftig for den tobeinte. 

Å komme mellom ku og kalv på beite, eller der ute.. da beveger vi oss i minefeltet! Føler kua fare for den «lille» da er ho nådeløs, da er det mord i blikket!                                    Blir kua stressa å føler å miste kontrollen kan til og med «gammel monsen« bli en trussel og angrepet med raut og stang…                   (selvopplevd…et pussig og artig bilde festet på hornhinnen)

Det er så ufattelig trist og vondt når husdyr og mennesker, venner, kommer i et uføre der liv går tapt i sammenstøt. 

Ingen ting er en selvfølge! Livet som dyr og menneske er like forskjellig som lik, tror jeg.

Bare noen tanker.

Respekt for hverandres ulikheter som egentlig er ganske like!

Hmmm… ha en fin dag! 

Mye kan sies her!

Hei.
Ord som varmer..
Sommer her nord har og er fylt av kjølig luft. En venner seg til det også, som en zombie går vi til dagens gjøremål i håp om en fin høst. Evig optimist! En fin egenskap det.

Når det ikke blir som det skulle vært, er det alltid noe nytt som kommer inn å setter fokus.

I dag tidlig, så tidlig at gardinene enda mørkla sengeplasser min, ringte telefonen..

– Ikke alle er pensjonist, heldigvis for samfunnet…

Det var stemmen til en kjær, en datter, en stemme som var lett og glad, en stemme som var full av god følelse. Herlig!
 

Dagen er fin, alt går fint på jobb, og skole for arvingen…
 

Det er ord som varmer…det er ord som ikke er en selvfølge… ord som gir håp… slik tiden er vil ikke alle oppleve å få høre disse ord, dessverre … Jeg / vi er heldig! Takk! 
 

Gardinene ble trukket fra slik at det lave skydekket kom helt inn…. joda været er der, men skyene har mønster av lysere innslag. 
 

Kaffen er god med altandøra på gløtt og ullsokker på….

No er det å pakke «snippveske« å gjøre klart for en mulig (væravhengig) fisketur til havs. Sild først….
 

Varmen er å finne der en leter, eller lar seg finne…

Ha en fin dag.
 

Hei.

Sol ute, sol inne, sol i hjerte, sol i sinnet….    -sang vi en gang..

Multebæra fikk fram denne tanken, på sangen.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Den står der ute eller ligger i skåla å skinner og lokker, gir noen av oss vann i munnen, noen blir «gull besatt», noen tar til våpen og noen bruker stygge ord for å få tak i ho ( den) eller for å ha ho for seg selv,.. får aldri nok. 
 

Noen verner om området, plukker ikke, men ingen andre skal få heller… merkelig ! Skal ha! 
 At ei gylden bær kan skape så mye turbulens. Ho no fin..

Ho er rik på vitaminer for kropp å sjel, nydelig smak som kan anvendes til så mange slags ganegleder. 

En gammel og viktig handelsvarer har ho vært for oss her nord, til en gylden pris..

I dag har eg stekt krumkaker, det høre med til en multekrem. Multekrem skal vi jammen ha, å det før jul… mmmm. 

Vi skal kose oss når vi kan…glede oss over muligheten vi får.

Vi lar oss friste!

Hei.
Ei uke siden sist..

Mye skjedd med hyggelige fortegn, heldigvis. 
I dag har jeg jakta på bringebær. 

Liker å plukke, sylte og spise disse bærene.
 

Det er ikke så enkelt å finne disse feltene for en ( meg) som ikke er så himla lokalkjent… Har jo funnet noen steder, men det har jammen noen andre også…æsj!
 

Jeg kjører ut av byen, men der ute er det minst 1001 hytter… liker ikke å gå på plena til dem heller.

Noe er det, men jeg fant et jomfruelig felt midt i elgkolonien,en tydelig sengeplass for en storfamilie. Her var det bare å «peise på» mens de var ute på tokt. Jeg fylte spanna i full fart så svetten rant, tok både røde og rosa, litt grønne bær også, sånn i farta… 

Kom hjem å renset bærene, fint, ikke så mye makk, men det ble mye annet avfall… så spannet var ikke så full av de røde bærene som jeg hadde trodd …uten briller og turbofart i bærskogen gir utslag.
 

Mangla litt på to kilo…for å bruke hele syltepulverposen, kipt! 
Da ble det en tur ut igjen. Etter en time og ca 200g gadd jeg ikke mere jakt på nye felt.. 
Og det blir akkurat nok.
 

Det er enklere og billigere å kjøpe ferdig syltetøy, men jeg liker å være ute i marka å fylle spanna, for ikke å si bøtta….
 

Denne ganger var det bringebær..

Nå er det å fylle beger og glass, hyggelig kveldsarbeidet det…
 

Hei.

Jammen morro på være på jobb igjen…sånn av og til.. på gamle arenaer. 

En uke her og en der.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Nå er det en uke på aktivitetsavdelingen på  Sølvsuper, Bodøs stolthet innen helsetilbud.

Her fylles dagene med å utføre hyggelige aktiviteter sammen med godt voksne mennesker.                                     Mennesker som kjenner så for mye på alenetiden, som søker fellesskap med andre.

Godt med alenetid når dagene er travle, men vond når dagene er rolige. 

Det kalles ensomhet!

Så godt at det finnes dagsenter i kommunene, og Skal være det…

Tilbudet på dagsenter forebygger og reparerer den psykiske og fysiske helse for den det gjelder… 

Så herlig, og så heldig jeg er som kan få ta del i dette arbeidet enda en gang! 

-Å bruke energi, gir energi…

Å, du verden så mange spennende historier og livserfaringer jeg møter…

Takk for muligheten !

(Sølvsuper er navnet på en radio fra Tanberg. )

Hei.

Å være pensjonist kan være fint, kan også være det motsatte, alt etter..

Noen, alt for mange, får ikke oppleve å få denne status, andre får egen sykdom eller i nær relasjon, andre får de gode dager som er ønsket så inderlig etter mange år i jobb. 

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

Ensomheten er et spøkelse som kan lure.. Den kan ødelegge alt …

Så urettferdig, men så lite kan vi å gjøre med det.

For meg, er første etappe vunnet, jeg et blitt pensjonist og får en liten hilsen på konto hver mnd. 
Andre etappe har jeg også fått, men velger å leve som om jeg ikke har fått den. 

Tredje etappe har jeg også, velger å ha og utnytte de gode dager. 
Jeg er heldig som kan velge, å det må jeg gledes over. 

Kan til og med jobbe litt, yes!! 
Og gledes over at noen vil ha meg med på laget, takk.

Ensomheten kan jeg av og til føle, da velger jeg å ringe en venn, og er glad for at «kjekken» er der…

I dag sitter vi i sola utenfor bobilen etter en tur på en hvit strand å hører på mennesker som snakker mange ulike språk, klare for strandliv…

Vi velger å nyte soldagen med en liten øl. 

Pensjonister kan jo velge å bli på stranda til i morgen!!

Ha en fin dag, velg det hvis det finnes en liten mulighet!