Sol og måne

Hei.

Jau, her sitt eg .. innesnya..
Det sner, det sner, det lava ned i hele natt.

Brøytingen har kollapsa, busser står i stall og politi skriver på nett, la bilen stå…
Trappa mi et full, bilen dekt og «kjekken« er på jobb…

En gang, da eg var ung, var det toppers.. ut å baske i snø var hærlig, men ikke nå lenger.. var en gang.

Egentlig passer det fint, kjenner eg på min brukne arm, som eg har overbelasta til grensen, håper eg ikke har gått over grensen…

Klarer ikke, å ikke  gjøre noe!! Huff, blir helt svett av meg selv, av og til…

Klarte å få opp ei stjerne i vindu i går, men ikke den jeg skulle ha, -måtte gi meg!! 

Å gi seg, gi opp, er ikke kjekt i hele tatt, men håp om bedre lykke neste runde er jo noe det også..                                                         -Å kjenne på at det er godt nok det eg klarer er jo også noe.. Fint!!!

Har et lenge utsatt prosjekt å ta tak i no, passer fint for ei med en arm i fatle.. 

-Aldri så galt at det ikke er godt for noe..

Ser ut til å bli en fin dag, sol og måne på himmelen no..

-lyset og mørket –

Dugnad og advent

Hei. 
En fin dag med julegrantenning, kulturelle innslag, salgsboder, god mat og møter med trivelige mennesker i ei bygd på ei øy der dugnaden lever i beste velgående!  

Meløya!

For meg er dugnad viktig, noe som er innebygd i mitt liv, noe jeg engang var aktiv i, noe inkluderende, omsorgsfullt, og samfunnsnyttig. 

Det er godt å se og oppleve hvor mye fint som skjer der mennesker « bryr seg». Der det er viktig å skape noe som er bra for alle!

I dag fikk noen en velfortjent «årets øyert», en heder for ekstra innsats dugnadsarbeide, en klapp på skuldra fra resten av gjengen.. -Det er respekt!!

Nå bare nyter jeg godene, men kanskje en dag er jeg med, igjen..

Kjenner at dette er givrnde, « det gode liv«.. 

 -Gi og få!

God advents stund!

 

 

Etter en uke

Hei. 
Ei uke som «enarmet»

Så langt, så bra..

Ingen selvfølge å være «ti på topp», alltid..

Har fått testa ut forskjellige teknikker for å klare dagliglivets gjøremål (Adl)

Noe har vært vrient, men gått greit, annet umulig å klare på egen hånd, uten å gjøre skade på meg selv og armen.

Hadde ikke « kjekken» vært så kjekk som han er, hadde det ikke vært så kjekt å være meg, det er åpenbart.

Har fått til å vri og åle på meg klær… vaske håret … Å bake boller og vannkringle…Spist og sett tv serier …ikke ille det!!!

Det går fint å trene seg opp til å klare det meste ut fra sine evner, tar bare litt tid å finne ut av det. 

Men det å være alene når noe «skurrer» er ikke fint, -det er hemmende! 

Vi har to hender.. to bein, ører, øyne og nesebor… Hvis vi bruker dem vil kanskje flere av oss unngå at « skurringen « hemmer veksten….

 Bare en tanke, en formiddag på solsiden med gode utsikter…

Kjære minner

Hei.
Ingen kjenner dagen før solen går ned…

Den er ikke gått ned enda,bare nesten. 

I dag fikk jeg en overraskende og veldig hyggelig melding fra ei trivelig dame,ei eg har kjent lenge, men vi sees ikke så ofte. 
Blir vel bare sånn i hverdagens liv.

Noen ganger lurer jeg på « hva skjer? 
Noen mennesker vi møter på veien gjennom livet …bare er der ute til neste gang… vi møtes, deler interesse som om det var i går, selv om årene har gått?!
 

Vi deler noen interesse og tanker, ett er det med å samle på gamle julekort.

Da hun så min blogg her om dagen ble hun inspirert til å ta fram sin samling… herlig!

Og Der!!! 

-Finner hun mange minner og skatter. Også en skatt som berører meg veldig sterkt… et bånd mellom mennesker og generasjoner..

-Hun finner et julekort til sin mor fra min mor, -unge venninner i etterkrigsår….       Begge er borte, men jeg kjente begge. 

Og vi, som er etter..deler deres minner…! 

Julen er magisk, har jeg hørt en gang..i en film..,men jammen er det noe i det… ( ikke jul enda,vet det..)

La oss dele julekort..

Slike gaver går rett inn i mitt hjerte. 
Takk til min gode sjelevenn…som delte med meg, og jeg/ vi deler videre..

Små ting, kan være store ting..
 

Min mamma hadde sans for humor og lek…

Nydelig
Fra1914 og min » sjelevenn» kjære minne fra forfedres møte, som ga hennes liv..

Ting tar tid

Hei.
Ting tar tid, heter det…gjør jo det, uansett hva…

Nå, når eg går rundt her med en fungerende arm, og en på »sleng», tar det meste litt lengre tid å gjennomføre, men det går fremover.

Vi mennesker er jammen en sammensatt masse som tilpasser eller omstiller oss situasjoner, tid, klima etc. vi er som et virus…et farlig et…kanskje…
 

 Kjenner på at eg er utålmoidig! (Det viste eg fra før, men blir bare tydelig konfrontert når noe ikke fungerer som det vanlige.)

Bare fire dager siden eg fikk stål i armen.. 

Det straffa seg med våkennatt å være utålmodig, ikke lurt å « pumpe stål» for mye og for tidlig. Ting tar tid!

Snøen kom i natt og dekker trapp og trinn, og ligg oppetter dørkarmen som et teppe.
 I morra blir det regn!! 

Greit å kan sitt her å nyte synet av hvitt landskap og høre på NrkP 1+ « La det snø…» å venter på « kjekken» som kommer med kost og skuff, kjenne på at eg er heldig..tross alt.. 

Får rydde i gamle hobbyskrin å finne en ting å ta tak i… en tid for alt!
 

Tyngdekrafta bestemmer

Hei.
Dagen gryr, igjen… atter en ny dag.. dagene bare kommer og går uten at det er noe å tenke på, noe vi må huske på å stille inn på , den styrer seg selv, som våre åndedrag.
Dagen blir som mitt åndedrag…. 
Men jeg kan styre innholdet i dagen min, i det minste noe av det…ikke så ille det!

Søndag og hviledag, radio og nytraktet kaffe, klar himmel med solspor ute..Kan lett bli en bra dag.

  For tiden bruker jeg tiden litt saktere i gjøremål. Har fått en påminning  om at det ikke alltid er bare jeg som bestemmer hurtigheten i dagen min, tyngdekraften og moder jord har også et ord med i laget.

Den travle “gammeldagse» jule tradisjonelle førjulstid er utelukket her hos meg i år… jeg kan se på film og mulig åpner ei bok i stedet for bak og vasking… hvem bryr seg?!

Dagene går og kommer uansett om kringla, fattigmannen og vaskebøtta er på hedersplass i synsfeltet.. 

Jeg er heldig, og har mine » gammeldagse» juleminner i mitt hode og hjerte, det får holde…Resten ordner mine gode hjelpere..

Fikk et fint bilde sendt fra min kusine på Vestlandet i dag….en hjelper/fe..

Ha en fin søndag og hviledag .. 

Husk tyngdekrafta og nyis…

 

 

Dagen etter

Hei.
Dagen etter..derpå

Vaksine tre i går.
 Gikk greit, kjent ikke noe før kvelden. Da jeg kom meg til sengs kjente eg «gjikt smerter» i fingrene og hele venstre armen, der sprøyte ble satt. Litt trykk over brystet,men ikke dramatisk.

I morres var fingrene veldig stiv og vonde, samme kneledd, men gikk seg til når eg starta å rydd boder… Ellers litt trett, slapp. Så blir det ikke værre skal eg ikke klage..

Eg er forberedt på å kjenne noe…

Bare en liten rapport,hvis noen skulle lure på utfall.
 

Ikke angra,ikke enda!

 

Vaksine og håp

Hei å hå !

No er det tredje gangen … 

Da har vi toan fått satt vaksina vi er anbefalt å få satt, håper den sitter ei stund.

Om og hvis, lite eller mye, fleip elle fakta, sikker eller usikker, økonomi og prestisje…m. m. 

Det er mange «selvlærte« fagfolk også på dette området som uttaler seg svært selvsikre om vaksiner og sykdomsforløp.

Som alltid når noe er nytt er vi skeptiske og redde.. velger å holde fast på det vi kjenner, trygt..

Ingen garanti, men et håp og en mulighet.

Velger å stole på fagfolket som har en hel verden i ryggen. 

Velger å kjenne meg heldig som bor i Norge som gir meg muligheten til å overleve et virusangrep.

Håper og ber om at mange slipper unna, eller slipper lett unna.

Baking tar tid

Hei igjen!

Pause…
Var oppe ved hanegal i dag. Mørkt og stille utafor, deilig tid egentlig!

Hadde en oppgave som eg bare måtte få unna, sluntra unna noen dager, gadd ikke…strikka heller..

Lefsebaking…  vestlandslefse denne gang. Denne er like god som krinalefse, synes eg da.

Men kjenner at det er en hard jobb for armer og skuldre, lite trening! 
Det er jo kanskje lurt å bake mindre mengder om gangen?? 

Vell ..Jeg kan være lur etterpå ! Etterpå klokskap heter det, har eg hørt.

No har eg pause før lefsene skal bløtes og smøres med godsaker.. blir forhåpentlig bra.

Hører på radio NRK P1+.. Eddy Grant -Gimme Hope Jo Anna.

Mye bra på denne kanalen tidlig på morran og no langt ut på dagen( kl11.-)

Godt å få morran med seg, også som pensjonist ..

 

 

 

Kunst og kultur åpner opp

Heia!

Etter ei natt med lite søvn pga. for mye inntak av  Panda sjokolade, og julefilm på tv… (Hau, jau.. sånn går det når eg nekter å være klok av skade!)                               Passet det fint med en kulturell reise/tur på en regnfri solfylt søndags formiddag.

Fikk « kjekken» med på kunstutstilling, (med bare litt overbevisning)

Fine bilder og annet håndlaget arbeide til salg i Låven på kultursenteret i Bodø. 
Sentret er en perle i bybildet!

Mye fint, men ikke noe kjøp i dag.. I dag ble det nok med å se på, en fin opplevelse det. 

Turen gikk videre langs Bodøelva mot havet ved Jektemuseet i Bodøsjøen, en fin tur i fint tilrettelagt historisk område.

Det ble korte stopp å en prat med kjente og ukjente. 
Vi fikk ny livshistorie fra et « nytt ukjent» menneske på den korte vandringen.. et menneske som trengte en bilskyss vi kunne tilby.

-Det oppleves som en pilgrimsferd i eget nærmiljøet..!

-Når vi tør åpne opp å slippe inn, blir livet litt enklere noen ganger.

Jeg/ vi trenger kunst og kultur det åpner opp sansene…

Min lærer er flink, men eleven tunglært…
Andedam høre med
En gang en Landbruksskole, nå et kultursenter ..
Krigens dager er fortsatt synlig 

Elva ut i havet ved Bodøsjøen