Morgenstund har gull i munn… Så tidlig at orrefuggelen spiller uhemmet, storspoven og vips er på jobb, småfuglene kvitrer om en fin dag, sjura og kråka ser etter liv i tomme hus, elgen har hiva ut tenåringen som nå går rundt på åker og eng og ikke vet hva skjer, sjønna ikke en sjit. Da jeg var ungdom, i gammeldager, sa min Bestefar : » ikke ligg å la sola skinn i ræva på deg» Altså stå opp tidlig og gjør min del av dagens oppgaver på en gård. I dag var jeg uthvilt i 06.30 tia. Uten bestefar, klokke eller noe jeg må, det må være den friske, reine havluft ute i havet her på Hestmannøy.
Meterologen har lovet ett par dager med sommertemp, halleluja! Hva vil dagen bringe? Vet at jeg skal slå den forfrostne kortvokste plenen, er på tide i forhold til kalenderen. Så får jeg besøk, blir fint. Kanskje eg gåtur i marka , og etterpå kaffe med wienerbrød på plattingen utafor, ikke feil bruk av den lovet fine værdag som venter.
I går var jeg ved gravstedet til mine foreldre og besteforeldre, planter blomster og lot tanker og minner komme. -Minnene lever-,står det på steinen. Livet kommer og går, og er det mest naturlige og sikre vi deler .Men vemodet kommer lett der ved kanten. Men som ellers i naturen, som vi jo er en del av, kommer en ny vår med nytt liv. Det er opp til oss selv å trekke inn den nye luften og la ny skudd få grobunn.
Hei. Botox, er inn i tiden det ser jeg på nett og hører med mine ører. Den sprøyte gjør underverk for kropp og sjel. Selvtilliten og populariteten vokser i takt med endringene av skaperverket, det unike. Livets merker kan rettes ut, som en bulk i bilen, og bli like glatt som de første leveår, fantastisk. Nei, jeg mener Ikke det er så fantastisk at det er trendy å endre på det sunne friske, men det et min mening. Tror heller ikke på en langvarig lykke av å endte det yter, men harmonien finnes i å være og akseptere den unike vi et i oss selv.
I dag har jeg hatt min andre botox behandling ( selvmotsigende !?) Da jeg fikk den første sprøyta fikk jeg beskjed om at det kom ikke til å endre på rynkene verken her eller der, eller på større lepper ( det kunne jeg egentlig trengt ). Hva et vitsen da ? Jammen finner legene på mye merkelig, og det et bra, hvis og når det virker. I mitt tilfelle er det en utprøvning om botox kan hjelpe å holde blodårene i fingrene mine mer åpne, og kanskje slippe blodtrykksmedisin .Jeg liker ingen form for medisin, (tror jeg må være allergisk …), så kan jeg slippe er det best. Den første hjalp ikke, så nå gir jeg det en sjanse til. Blir spennende. Kanskje jeg slipper «lovåttan» når jeg er på fisketur eller tur i marka , blir lekkert for en frossenpinn.
Så botox kan gi underverk… og tro kan flytte fjell .
I ettermiddag /kveld fikk jeg så lyst til å bake wienerbrød, noe som et lenge siden sist. Oppskrifta er gammel og god, en jeg «lånte» fra gamle Cafena, jernbanekafeen, i Bodø på 70 tallet. Jeg bladde og bladde i min håndskrevne bakebok, men oppskriften var og ble borte. Da er det godt å noen som deler. I kveld ble min søster Anita min hjelper Igjen. Bakverket ble godt, mulig litt for godt nå på kvelden, men, men. En gang i tiden bakte jeg ofte, og da var det mange som spiste, nå må jeg gjøre jobben selv og da blir resultatet ganske så henvende. Nå er fryseren klar for å romme enda et bakverk som et godt å ha på lur til sommerbesøk, eller besøk.
Det er godt å ha noe å se fram til og glede seg til.
Dagen i dag er sommerdag i nord, hytteliv og «gjør som en vil « og slapp av. Kasta longs og trøye og ente opp i bare bh, men tynn bukse, kan jo ikke ta helt av heller. Ble handletur og blomsterkjøp for bed, krukker og vegg. Sjåfør, maler,snekker, kokk, skipper og betaler tørka svette, men ble fort avkjølt I skyggen der malebøtta sto. Må si at han er en handy mann, rett skal være rett. Og jeg da? Joda, har planta, skifta jord, mala på gelenderet på altanen Og hjalp litt til med puss og voksing av spisebordplate.
Sammen har vi gjort siste prosjekt ferdig. Laga seillaks. «fattigmannslaks«. Fiska selv, salta, delt opp, lagt i lake, tørka og til sist lagt i olje på glass. Smaksprøve til lunsj og den ga skikkelig «meirsmak» , altså veldig god. I dag er god gammel husmannskost In i tiden. Synes det er fint, ta i bruk de ressurser en har. ikke la gammel kunnskap våre forfedre levde på dø ut. Kunne ikke være så ille heller, noen ble ofte svært gamle og var lite syke. Lite bruk av tilsetningsstoffer, fersk råvarer og porsjoner etter forbruk er kanskje en nøkkel.
Så ei øl i solveggen. Ha en fin dag og gjør Ikke bare det du vil, men det du må også .
Litt hage pusk.Værmannen på veggen spår noe godt i vente.Ferdig salta sei file.Farge og smak badTørkingOlje og i glass. Ferdig.Nam, måtte ha mer.Vokses etter puss. Ble så lekkert.
Første sommerdag i nord og vårslipp. Når gradestokken viser rundt 10+ trenger utfartstrangen seg på og en blir lettere vår yr i skrotten. Vi,Adolf og meg starta båtmotoren og dro på besøk til vennepar som har realisert drømmen om ny hytte. Turen langs leia i nydelig sol og lett bris en tidlig morra føltes befriende og friskt. Vell framme, og for første gang i land på Langnes, ble vi møtt på brygga av de to fornøyde hytteeierne. Langnes ligger i nabokommunen Rødøy, min hjemkommune, og hytta er i et helt fantastisk åpent landskap, med utsikt en bare kan drømme om, bættelig fint.
Vi fikk omvisning i området, gikk i minst to timer, (fikk trimma oss ). Det var en vakker natur og vi traff mange hyggelige naboer som viste oss inn i sine fine hytter og hus. Men vi nordlendinger er jo sånn, gjestfrie og like åpen som landskapet vi omgir oss med.
Det manglet ikke på servering heller. En kommer i bort på Langnes !
Og gjøken slo til i dag,kokko!
Meløyfjellet .Bolga.Åmnes elefanten.Svartisen. Blokktinden til hø. På grensen mellom Meløy og Rødøy kommuner.
Ingrids barndomsheim.
Rødøy kommunekasse 1900 tallet.
Utsikt fra Inger sitt hytteparadis.
Langs leia. Svartisen
Hestmannen. Min barndoms øy.
Rødøyløva.
Mammas hobby på eldre dager, da arbeidsdager var Over og fritid ble et begrep. Fant disse hos nabo Inger.Steikvarmt i solveggen og servering nr to på gang.
– Etter sol kommer regn. Eller – Opp som en Løve og ned som en skinnfell-. I går var i går og i dag er i dag. I dag ble det overskyet og litt regn, og det liker gikta mi dårlig, og i kombinasjon av gårdagens aktivitet ble det sov i ro for kroppen. Planen for dagen var en annen, men sånn er det, ikke alltid det blir som en planlegger. -Det kan komme en auerskolt i veien-. For å se det på den lyse siden, det er sabla godt å være litt lat og i ro av å til, alle trenger en hviledag. Noen av oss har for mange bokstaver og må bli tvunget til ro.
Strikking og kakespising ( rester fra 17 mai) midt på dagen, og ikke minst en kjekk kar som spiller fin musikk til gjør grådagen lysere. Så har jeg avkokt sei – skomakerlaks- å se fram til på middags menyen.Kokken er i gang i denne stund. Jeg må jo ha skrivestund, så klart.
Når dagen er som i dag, da er det godt å være. Tenker at jakten på opplevelse og det gode liv kanskje ligger nærmere enn en tror.
Det er godt å gjøre noe, bruke kroppen, hjelpe til eller være aktiv. Jeg får energi av å yte. Energi gir energi. Etter fire timer ute på sjøen hadde vi fin fangst av uer og stor sei. Litt tungt å få opp fisk fra dypet, over 100 m. men spennende. Det ble Kokt uer til middag i dag. Avkokt sei til i morgen.
Avkokt sei ,også kalt, Skomaker laks. Trekkes i oppkok vann med salt, hel pepper og lauvbærblad. Står i kokevannet til servering dagen etter. Serveres med kokt potet, rømme og agurksalat eller gulrot, eller kinakål i strimlet vendt i rømme. Godt.
Mens skipper, snekker og kokk skar file og kokte middag, malte jeg nylaga port. Fin fordeling, synes no jeg.
Senk kravene og Nyt dagen.
Langt ute i havet. Litt bølget, men fint.
Uer og sei nok.Skal ha… måken har kamp om maten.Mett og fornøyd gråmåke.Tareskog.Svartisen.Kokt uer og sei . Himmelsk godt.snekkeren har bygd ny port . Ble fin denne.
Hei. Morgenstund har gull i munn, sies det, og det kan ofte stemme. Går gjennom bilder og tanker. Mai i år ble spesiell på mange måter, men jeg tenker her på at det ble åpnet opp noen grenser og gitt oss større bevegelsesfrihet i denne ekstreme smitte tid, under ansvar. – «Frihet under ansvar«- gir mange forskjellige oppfatninger og handleformer. Det er interessant å se hvordan vi ser og oppfatter ting forskjellig. Ikke lett for de som skal rettlede oss og vise vei. Synes at de som har hatt jobben med å styre gjennom denne krisen, Så langt, har gjort en enestående god jobb.
Til friheten. Jeg besøkte og fikk besøk av Barn, svigerdatter og barnebarn og oldebarn. Det var kjærkomment, så enkelt. Godt å se de og snakke sammen. Kjenne på glede og stolthet over hvor heldig jeg er som har en så fin en liten gjeng, (myrsnipa snakker.) Takk.
For første gang i voksen alder har jeg vært i havet i første del av mai, og det var ikke planlagt. Var ikke kaldt, bare sjokkerende. Telefonen i lomma fikk panikk og blekka ut, men jeg sto han av. Sånn er båtlivet ute i storhavet. Livet byr på mange utfordringer og spenninger. Carpe Diem.
Gullgutten til bestemor skifta bremser til meg.På kjøretur i tøff nymekka bil.Gulljenta til bestemor med ilder, begge i bur.Lillegullet til bestemor lærte meg å lage vaffel star. Og det var veldig godt .
Dagen etter Dagen, den som brøt tradisjoner. For meg var 17.mai 20 fin,selv om de jeg var vant til å følge og gå sammen med er langt borte. God mat sammen med fine folk, se på festfine mennesket, veteran kjøretøy, og kreative oppvisninger til musikk og tut og kjør. Kanskje en forberedelse til en ny endring også her.
I dag har det vært forberedelse til ny maling på hytte. Skape og vaske bort det gamle slitte, det som en gang var vakkert og nytt, men nå har brukt sin tid. Nytt strøk med ny kulør går vider i ny tid.
Forberedelse er en del av dagen og livet, vi forbereder alltid, og det er viktig. Jeg lærte av min mor, som igjen hørte fra sin mor – det er viktig å holde rytmen. For oss som er ute av arbeidslivet, og har gode frie dager,er det spesielt viktig å holde dagsrytme og forberede dagen og tiden.
