Etter 14 dager «der sør på» med sol og pluss mellom 12-15, (mer i solveggen ), grønne åkrer og trær i blomst, ble jeg raskt satt på plass da jeg kom hjem, velkommen til virkeligheten…!+3 kjennes som 1 og snøbyger..
Sånn er det, dette lange landet vårt, klimasoner… tenk det! Et spesielt land !
Egentlig litt godt, trudde jeg var forsinka med hagearbeid, kjente litt stress på det, der sør, men no vet jeg at, ikke i det hele tatt…helt i rute!
Skrudd på ovner og fyra i ovner, alt normalt.
Fint å sitte å se på kveldshimmelen med sol i snøbyger i månedsskiftet .. April er lumsk, og i Mai skal vi helst ha kald nordavind, da får vi fin juni og juli..Har jeg alltid hørt!! Å sant!
Ha en fin vårkveld i vår klimasone..
Men det var herlig med varme og fine dager der sørpå!!!( litt grønn..)
Mitt blikk falt på de mange skulpturer, som smykket byen i små parker og gater, fint..
Gamle og nye hus gjør byen spennende, synes jeg…
Hvis du vil, kan du se bilder..
Hvalfangstmonumentet» Allerede fra 1850 til 1960 tallet drev en del skuter fra Sandefjord selfangst og hvalfangst i Nordishavet og Finnmarkskysten.Frukttrærne i blomst…Kurbadet. Var et helsebad fra 1800tallet til 1930tallet.
Vi to…Mye godt bakverk her!!!VeggkunstIkke så spenstig …FuglehusLeke og trim park
Hei, hei e du oppe allerede, da e vi to i lag, du kan bare begynn å gled deg før dagen kan bli fin i dag… sang Trygve Hoff en gang.
De fleste dager er vel det, med noen unntak..
Og vi kan kanskje styre det litt selv også?
Hvordan vi har det er hvordan vi tar det…
Jeg våkna til kaffelukta og fuglekvitter, igjen..
Etter en dusj, steg jeg ned trappa fra loftet, hørte lett prat, men fulgte kaffelukta til kjøkkenet. Der sto trakter å suste på benken, sola skinte inn på bordet, min datter satt i morgenmøte på hjemmekontoret, barnebarn på skola..
Er ikke det en fin start på dagen, ja, så vet ikke jeg..(syt å klag )
Føler med heldig og privilegert. Min lille har gjort mine dager gode her sør.
Ingen turister, utenom oss, min datter og meg og noen fiskere som kom i land, herlig!
Hørte fuglelivet, og stillheten ble så magisk at vi hvisket til hverandre… det er mulig der ute som hav treffer land!
Lukten av hav og tang traff meg midt i hjertet, etter en omveien via nesen..
Her ute på Verdens ende er det vakkert i uansett vær. (Har vært her tidligere i urolig vær, en egen sjarm det også.)
Tjøme har mange perler, ingen tvil..
Skulle gjerne hatt et av de hvite husene i strandlinja !!! Kan jo ønske og drømme…blir med det, tenker jeg..,
Knipset litt.. bli med meg dit…
Vippefyret. Eldre fyr, ble tent bål i kurven.Mot SkagerakSjømannskoner …mange menn kom aldri hjem igjen..Bergene er slipt av vær og havMot Ferder fyr det uteFanget solstråler på Verdens ende..Saltrand, dampet havvann SmåbåthavnaLitt bøy og tøy mot sola…Mot Skagerak, moloen
Her i Stavern ligger Fredriksvern Verft , påbegynt i 1750 og navn etter kong Fredrik 5. av Danmark.
Grunnen til etableringen var faren for krig mot Sverige.
Stavern hadde en strategisk beliggenhet både i forhold til Sverige og Danmark, og havnen hadde to utløp slik at skip kunne seile inn uansett vindretning.
Fra 1750 til 1814 var verftet dansk/norsk flåtestasjon for søndre del av Norge. I 1814 ble verftet hovedbase for den nye norske marine. Utdanningen av sjøoffiserer måtte nå skje i Norge, og i 1817 ble forløperen til Sjøkrigsskolen, Sjøkadettinstituttet, etablert i Stavern.
I 1818 ble det besluttet å flytte marinens virksomhet til Horten. Flyttingen ble fullført i 1850, men marinen hadde fortsatt noe virksomhet i Stavern fram til 1896.
luftvernartilleriet fikk verftet som skole og øvingssted fra 1934.
Etter krigen har Fredriksvern verft vært et skolesenter for Luftforsvaret. I 2002 ble all forsvarsaktivitet lagt ned og Justissektorens kurs-og øvingssenter flyttet inn.
En kortversjon av historien.
Var fint å gå her en fin dag, stoppe opp, se, lese, lunsje og kjenne på atmosfære og historien.., Tenke seg til..hvordan det var ..
Anbefales et besøk.
Velkommen inn!
Skulptur av nyere dato av Larvikitt stein. Krutthuset og « kruttkjærting». Forsyning av sprengstoff til flåten.Bygget til Høyre er; Sjømennenes Minnehall som ble innviet av Kong Haakon VII i 1926 som Norges minnesmerke over sjøfolk i handelsflåten som omkom under første verdenskrig. Etter andre verdenskrig ble de mange sjøfolkene som omkom i den krigen også inkludert i minnesmerket.Del av festningsmurenHer ble det også bygd båter. Dette for å vise stedes båtbyggervirksomhet
En lite byvandring i Tønsberg sentrum på en mandag formiddagen i sol, men kaldt, gir tall på skrittelleren i spennende omgivelser, «to fluer i ett smekk…»
Tar dere med på litt inntrykk…
Norges eldste by, det er noe det!
Rik på historie der Slottsfjellet er et viktig moment.
På en liten ås med en høyde på 63 moh. står byens landemerke, Slottsfjellstårnet, reist i 1888, men et viktig sted fra langt tilbake.
Min bytur gikk ikke dit i dag.
I Sentrum lever gamle og nye bygg side ved side, skulpturer og museer, brygger og herskapshus, restauranter og små kafeer, torg og smale smug, langs kaia lå båter..en spennende bykjerne!
Byen var stille, her som andre stedet i disse tider..
Jo, det gjør inntrykk å gå og se i en gammel by… jeg liker det! Historien leses på skilt underveis, eller før eller etter turen, da får jeg en reprise…
Tønsbergs store sønn , Jan TeigenMot Slottsfjellet og tårnetTorvetOsebergskipet. Museum langs kaiaKysten, en gammel damper. Går med turister Nøtterøy rundt. En opplevelse i Norsk kystmiljø. Hat tatt turen tidligere, en opplevelse i reis og historie. Den føres og drives av ildsjeler.God mat å få her i trivelig miljø, en Harstad mann et driver..Kjøpte fiskeburger av hyse, nydelig!
Litt ute litt inne, litt grill litt vafler, litt film litt håndarbeide..
Litt av hvert og sånn passe, med måtehold, altså perfekt..
En formiddag ved kjøkkenbordet der jeg fikk være « en hjelpende hånd» i knyting av sjal til Nordlandsbunaden som min datter broderer til sin datter, mitt barnebarn, koselig stund..og godt å kunne bidra.
Nordlandsbunaden er vakker!
Også denne når den blir ferdig, hvert sting er nøye festet. Både bestemor og konfirmanten gleder seg sammen med mor til å se den på neste år..
Blant blomstens fleste rosa kronblader er det en orange knopp som lyser opp hele oppsatser, og bak den, gjemt mellom bladene, en hvit nesten vissen blomst !
Livets runddans, står der i krukka på bordet så nær, men så fjærnt for blikket..
Å mangfoldet gir oppsatser et stille, men levende utrykk.
