Etter 14 dager «der sør på» med sol og pluss mellom 12-15, (mer i solveggen ), grønne åkrer og trær i blomst, ble jeg raskt satt på plass da jeg kom hjem, velkommen til virkeligheten…!+3 kjennes som 1 og snøbyger..
Sånn er det, dette lange landet vårt, klimasoner… tenk det! Et spesielt land !
Egentlig litt godt, trudde jeg var forsinka med hagearbeid, kjente litt stress på det, der sør, men no vet jeg at, ikke i det hele tatt…helt i rute!
Skrudd på ovner og fyra i ovner, alt normalt.
Fint å sitte å se på kveldshimmelen med sol i snøbyger i månedsskiftet .. April er lumsk, og i Mai skal vi helst ha kald nordavind, da får vi fin juni og juli..Har jeg alltid hørt!! Å sant!
Ha en fin vårkveld i vår klimasone..
Men det var herlig med varme og fine dager der sørpå!!!( litt grønn..)
Hei, hei e du oppe allerede, da e vi to i lag, du kan bare begynn å gled deg før dagen kan bli fin i dag… sang Trygve Hoff en gang.
De fleste dager er vel det, med noen unntak..
Og vi kan kanskje styre det litt selv også?
Hvordan vi har det er hvordan vi tar det…
Jeg våkna til kaffelukta og fuglekvitter, igjen..
Etter en dusj, steg jeg ned trappa fra loftet, hørte lett prat, men fulgte kaffelukta til kjøkkenet. Der sto trakter å suste på benken, sola skinte inn på bordet, min datter satt i morgenmøte på hjemmekontoret, barnebarn på skola..
Er ikke det en fin start på dagen, ja, så vet ikke jeg..(syt å klag )
Føler med heldig og privilegert. Min lille har gjort mine dager gode her sør.
Historiske steder gir rom for refleksjon og undring.
Vårt lille lange land har også sin historie, om ikke så lang som selvstendig, men likevel vår egen…som vi må verne om!
Her i Stavern ligger Fredriksvern Verft , påbegynt i 1750 og navn etter kong Fredrik 5. av Danmark.
Grunnen til etableringen var faren for krig mot Sverige.
Stavern hadde en strategisk beliggenhet både i forhold til Sverige og Danmark, og havnen hadde to utløp slik at skip kunne seile inn uansett vindretning.
Fra 1750 til 1814 var verftet dansk/norsk flåtestasjon for søndre del av Norge. I 1814 ble verftet hovedbase for den nye norske marine. Utdanningen av sjøoffiserer måtte nå skje i Norge, og i 1817 ble forløperen til Sjøkrigsskolen, Sjøkadettinstituttet, etablert i Stavern.
I 1818 ble det besluttet å flytte marinens virksomhet til Horten. Flyttingen ble fullført i 1850, men marinen hadde fortsatt noe virksomhet i Stavern fram til 1896.
luftvernartilleriet fikk verftet som skole og øvingssted fra 1934.
Etter krigen har Fredriksvern verft vært et skolesenter for Luftforsvaret. I 2002 ble all forsvarsaktivitet lagt ned og Justissektorens kurs-og øvingssenter flyttet inn.
En kortversjon av historien.
Var fint å gå her en fin dag, stoppe opp, se, lese, lunsje og kjenne på atmosfære og historien.., Tenke seg til..hvordan det var ..
En lite byvandring i Tønsberg sentrum på en mandag formiddagen i sol, men kaldt, gir tall på skrittelleren i spennende omgivelser, «to fluer i ett smekk…»
Tar dere med på litt inntrykk…
Norges eldste by, det er noe det!
Rik på historie der Slottsfjellet er et viktig moment.
På en liten ås med en høyde på 63 moh. står byens landemerke, Slottsfjellstårnet, reist i 1888, men et viktig sted fra langt tilbake.
Min bytur gikk ikke dit i dag.
I Sentrum lever gamle og nye bygg side ved side, skulpturer og museer, brygger og herskapshus, restauranter og små kafeer, torg og smale smug, langs kaia lå båter..en spennende bykjerne!
Byen var stille, her som andre stedet i disse tider..
Jo, det gjør inntrykk å gå og se i en gammel by… jeg liker det! Historien leses på skilt underveis, eller før eller etter turen, da får jeg en reprise…
Litt ute litt inne, litt grill litt vafler, litt film litt håndarbeide..
Litt av hvert og sånn passe, med måtehold, altså perfekt..
En formiddag ved kjøkkenbordet der jeg fikk være « en hjelpende hånd» i knyting av sjal til Nordlandsbunaden som min datter broderer til sin datter, mitt barnebarn, koselig stund..og godt å kunne bidra.
Nordlandsbunaden er vakker!
Også denne når den blir ferdig, hvert sting er nøye festet. Både bestemor og konfirmanten gleder seg sammen med mor til å se den på neste år..
Med min kaffekopp i hånden etter frokost og avislesing, sitter jeg her å bare lar øynene og tankene fare…
Blikket faller på blomsterkrukken på bordet som jeg har sett på flere ganger.
Der ser jeg en forskjell!
Blant blomstens fleste rosa kronblader er det en orange knopp som lyser opp hele oppsatser, og bak den, gjemt mellom bladene, en hvit nesten vissen blomst !
Livets runddans, står der i krukka på bordet så nær, men så fjærnt for blikket..
Å mangfoldet gir oppsatser et stille, men levende utrykk.