Alltid godt å komme hjem etter reiser..

Vi kom med fly, Flyr, en fin flyreise på ca. 1.5 time.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Vell framme på flyplassen og bagasjen henta. Gikk turen i sikre skritt til bussen, bybussen, som sto parkert like utenfor døra.( så dyrt å parkere bilen over tid) og buss går jo kjapt.

Spurte sjåføren om hvilken buss som gikk til vårt reisemål.

Joda, bare følge meg ned til byen og gå av på stopp der, -så går det buss 4. til reisemål…

Så enkelt,.. en trivelig kar!

Vi «toan» reiser skjelden med buss, så det er fint å treffe på sikre sjåfører som kan det de skal kunne..

Vi fant rette busskur, etter anvisning fra «vår sjåfør», – bare gå tilbake.. altså skur lengre ned. Ok. Takk!

Fant buss 4. på elektronisk tavle..
– 8 min, ble til 10 min.venting, men det er småting, været var fint, i dag!

Kjøpte billett på app, så enkelt og greit egentlig..

Bussen kom, vi fant plass.

Åj!! -så jo at dette ble feil retning i bybildet, men vi skjønte jo at vi kom nok til målet,

-om ikke nå så senere..

To andre passasjerer oppdaget det samme, etter en samtale med sjåføren som beklaget at ,- ikke forsto.. spørsmålet om reisemål.

De gikk av i håp om en annen buss.

Vell, vi satt …med kofferter i fri bevegelse.

Ved endestopp, sånn ca. 15 min,kom denne sjåføren og lurte på om vi var på feil buss,

-det var jo ikke så rart, vi satt jo der å holdt i kofferten og så nok  litt « bortreist» ut.. nekta å gå av, liksom🤣

Etter en forklaring.. Nei, nei ikke rett..!

Dere skulle stått på andre siden av gata der nede i byen…

Jaha! Det sa ikke den trivelige karen fra flybussen..

-Ikke problem, eg kjøre tilbake, dere er med.. skal bare lade bussen først, -elektrisk!

Joda, grønt liv..!! vi har jo god tid..

Vel halvveis mot utgangspunktet, der på holdeplassen sto de to som gikk av i håp om hurtig framkomst, –

men akk!! De kom på igjen..

En rundtur, en tur i sol, til målet på 17 km, tok over 1,5 timer.

Altså like langt som en flytur over halve Norge brukte vi på bussturen på 17 km.

Billetten på appen var utgått på tid..

Kommunikasjon kan være veldig komplisert når ingen forstår..

Ikke forstår eg heller, når ikke sjåførene forstår,-disse strekene og tidtabellen med flere kolonner og farger..

Men for å se stort på det, på en fredag.

Fikk vi  en busstur gjennom byen på steder vi sjelden er på, det var bonusen i dag🤣😁

Men konklusjonen er; bygg flyplasser, det sparer tid!

Alt har en ende.. også nydelige feriedager..

Adjø for denne gang..

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Det har vært noen fine late og opplevelsesrike dager i Kargicak, i Alanya Tyrkia.

Å nyte dagene i «Villa kostanok» hos Egil å bli « bortskjemt» kjennes veldig fint..

Vi har opplevd mye; -bilturer til hav og fjell og fossefall, badet i salt sjø og basseng, møtt nye mennesker og dyr, byturer, marked, restauranter..
-og ikke minst, spist deilig hjemmelaget mat.. ute på altanen i passe varme.

De hjemmelagde middagene med råstoff fra egen hage, lokale markedet og Helgeland, servert ute på altanen under den mørke varme kveldshimmel, var smakfulle for gane og sansene…
-med godt i glasset til..

Å, det hjemmesyla jordbærsyltetøyet! Snadder!! Gledde meg til frokost hver dag, så godt!!

Det å kunne gå på grusveiene, utenom og bakafor turistgatene var for meg veldig spennende og interessant.
Det å kunne se noe av hverdagsmennesker i sitt miljø, gjøre sine hverdagslige gjøremål i en annen kultur og land, se likhetene og ulikhetene, gir meg mange tanker og respekt også for baksiden av turisthotellene i gull og prisme…

Noen bilder har satt ekstra spor som:

-Å se den gamle lille dama i mørke klær, med skaut på hode og små sko, gå å leie kua i bånd, føre den til litt mat. Sitte der å vente til den har spist opp, for så å gå et annet sted..
Så henne ofte fra morgen til kveld..
Var hennes jobb..

Så en ung gutt på ca. 10 år..
En « ryddegutt» på familiens restaurant. Vi var der på kvelden. Han var sammen med flere voksne, ryddet, brukte moppen ved uhell,bar brettene med mat og drikke til bordene, ryddet i stor fart..
Hadde lært å sjarmere unge damer..en oppvakt sjarmør..

-Tidlig krøkes..
( det måtte vår generasjon også, hva nå?)

Det eg har sett av Alanya er at det er fint å være gjest og turist her for oss norske, rimelige priser, fint folk og varmt klima.

Takk til Egil og « kjekken» for en fin Tyrkia opplevelse.

Tar godt en tur til!🤗

Etter gårdagens « langtur» sliter noen muskelgrupper fælt i mine ben .. og det har  noe tid å bygge opp væsketapet etter all svettinga …

Så i dag er det «ro i leiren»..

Sol og varme …

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

Rusler rundt å ser på all frodighet og frukt i nærområdet.

Får plukke med hjem fersk laurbærblader fra hagen.

Er jo eksotisk og spennende for en fra « iskanten» i nord.

Herlig duft av fersk lauvbær…

Fiken. Fersk og nydelig.., ikke bare tørket til jul. Vokser i gårdens hage og langs veien..

Granatepler.. bare plukk..

Kaktusfrukt.. rett nedi svingen langs veien.. sikkert god, … de stikker, det vet « kjekken»

 Bananplantasjer over det hele… med og uten tak over.

Bananer..blomst. Vakker..

Dette noe… det er mye mere..

Et rikt land på matprodukter, det så vi bla. på markedet… Rikt på vann, kraft og solvarme. Selv om jorden virker « steinete og tørr» er det fruktbart her i området.

Stor forskjell på levesett på landsbygda og turisthotellene.
Forskjellen ligger hage om hage i noen områder… (et skur  og et høyt gullforgylt hotell).

Sånn er det!

Litt av en dag!
Etter en deilig frokost, og litt siesta på solsenga gikk vi til innhøsting.

Vi tilbud om å plukke oliven fra husets hage for å ta med hjem, et tilbud som ikke sies nei til..

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

En plukket fra bakkenivå..

Og en fra høyden.. samarbeide..

Kurs i tilberedelse følger med.

Er spennende å lære noe nytt, og oliven er godt, synes eg da..

Oliven, som i bibelen er et symbol på helse, fred og seier, kan være gunstig i reguleringen av kolesterolinnholdet i blodet, har eg lest..

Oliven er også et viktig kosttilskudd i disse deler av verden.
Rik på vitaminer, mineraler, fett, som vi i nord har fisken..

Etter dette ble vi kjørt inn til Storbyen for en aller så liten byvandring..

-Vi gikk over 10 km..( gikk heim..)!

Svetten rant fra topp til tå, knær og lår skrek, men eg gikk..

( ble noe muggen etter hvert, skal innrømmes)

Og « kjekken» sa;. det er fin trening!

Joda, han er en tøffing!

( men eg orka ikke å svar….)

-Sånn gikk den turen..!

I små pauser, inntok vi litt forfriskninger på kafeer langs veien, å det var ikke feil..kjekke folk …

Vi stoppa opp, og så hverdagen utenfor turistløypa…

-og det var verdt det meste.

En bolig, butikk og kafé en møteplass..

Å se nærbutikken, det lille kufjøset i bølgeblikk, hønene og melkesauene bak krattet, de godt « påkledde» arbeidsomme damer og menn.

Landbruket / småbruket hjemme og her kan ikke sammenlignes..

Bananer i lange baner..

En fin tur..

Etter en dusj og god mat blir alt så meget bedre..

Er ikke «muggen» lenger, tror eg er tilgitt ..

På restaurant i Alanya kan du spise godt og billig ( sett med norske øyne).

I går kveld var vi «ute» å spiste sammen med ett par andre fra Norge.

Annonsørinnhold

Januarsalget: Stor oversikt over de beste kjøpene

Valget falt på Lammeskank, med en god vin og øl til, smakte helt nydelig, og ble «stappmett» .
Pris; ca. 200.- Norske pr. pers. joda!

Det har blitt restaurantbesøk tidligere også, men hjemmelaget middag, servert ute på altanen hjemme her hos Egil under kveldshimmelen, er best.. og mat kan han..

Vi venter på resten..

Det er ca. 8000 Norske som har hus/ leilighet i Alanya kommune.
Det er forhåndsvis billig å leve her, og et helsemessig godt klima med stabil varme og trykk..
( kjenner det selv på gikta..)

Mens vi venter på «skanken».. fikk vi brød.
Ganske så « oppblåst» tyrkisk hvete brød, smakte som flatbrød, servert med oliven, aioli og salsa til..

En hyggelig kveld, med hyggelig selskap og hyggelig betjening.

I dag fikk vi opplev villmarken i Taurusfjellene.

Egil, husvert, tok oss med på en lang kjøretur opp til Sapadere , over 1000 m.o.h.

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

En storslått natur, så mektig og frodig at en blir liten…

Ble så oppslukt i synet at eg glemte å ta bilder fra bilturen.

Vi kjørte forbi små landsbyer med sine « enkle» ( fra vårt bilde) butikker, gårdsbruk, kafeer, verksteder..

-men et aktivt liv i annet kår..

Noen bilder: porten..

Vi gikk langs treveiene i Sapadere Canyon
som svingte seg mellom høye bergarter og flotte fosser som strekker seg langs fjellene.

Noen badet og sang så det ljomet mellom fjellene..

Ikke nok med det..vi måtte jo  til tops eller nesten, for å se hva som var der oppe..

Å herre min..! For noen trapper og stier..her slet eg virkelig.

Nedturen hang eg i armen på « kjekken».. svetta og akk og ved…

Utsikten … ikke som forventa, men,men.

Ble jo trimma så det holdt.. skjelven i knærne lang tid etterpå..

Å du herlige! Det var godt med en øl nede i dalen på en av dalens restauranter ..

For en dag!
Rett på senga da vi kom heim..

måtte strekk ut !

No er alt bedre..

Takker for turen!

Enda en ny dag, sol og varme.. stabilt, her i Tyrkia.
Det er godt, til og med veldig Godt, å stå opp til stabilt varmt vær.

Min kropp, mine ledd, klager ikke, og da gjør ikke eg det heller..

Egil, husverten, har servert meg dagens første kaffe ute på altanen, her i kroken ved bassenget, med sola som skinner meg rett i ansiktet..

Koppen ble tom..

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

I går var verdensdagen for psykisk helse.. -den dagen skal være hver dag,
sånn oss i mellom…

Alle har vi en psykisk helse, en dag god den andre dag sånn der..
Akkurat som den fysiske helsa..

Det synes bare ikke like godt «for nabolaget» om den psykiske delen av oss verker litt,
– som om vi halter i den fysiske helse delen vår.

For begge deler av helsa er det godt å få servert en kaffe, en prat, en matbit, et hei god morgen!

Oliven, helse i hver bær..

Et måltid,lite eller stort sammen rundt et bord,
– er kanskje det som stabiliserer når det røyner…

Akkurat no har mine begge deler, fysiske og psykiske del det veldig fint.

Siterer fra en sangtekst av Trygve Hoff :

Hei hei go’morn e du oppe allerede
Så e vi faktisk to ilag
Hei hei go’morn du kan bare bynn å gle dæ
Førr dagen kan bli fin idag…

Vi trenger hverandre..
Løft blikket..

Det er verdensdagen for psykisk helse i dag.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Ja, det gjør vi, trenger hverandre, og det vet vi, men… ikke alltid så lett å ta det innover seg.

Vi er et mangfold med ulike behov og ståsted.

En verdensdagen for vår psykiske helse.. tenk det!

Så bra!

Ting tar tid!

Ingen er født for seg selv alene …
(sa en filosof en gang, glemt hvem, men ikke hva han sa)

Vi er altså avhengig av andre, som vi ikke har kontroll eller makt over, for å bli bevisst vår egen frihet.

I dag ble det brunsj på Bistro Floyd i Alanya.

Egil, husverten, tok oss med til dette fine stedet.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Vi tok på oss « søndagsklær» å kjørte avsted i god sommervarme.

Sultne var vi også, så god plass til mat i lange baner..
Og mat ble det, mere enn nok!

En restaurant med historisk sus, en vakker hage, der vi satt å spiste under appelsin trær.
Bord måtte bestilles..

De serverte mat av mange slag, varm og kald, desserter, kaffe og viner..

Maten smakte og magen ble full.,

Vi fikk en liten kikk inn i husets historie, hvordan et «penere» hjem i Tyrkia var en gang.

Tar med noen glimt her..
En fin reise i mat og historie..

Søndag og stille i nabolaget her i Kargicak, selv om det raser i andre deler av verden.

Eneste antydning til spenning mellom to parter her,

-er mellom de to hundene i huset.. Pascal og Pablo..

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Begge har fått kjeks.

Pascal er størst og sluker godsakene kjapt, Pablo er liten og trenger mere tid..

Lille Pablo kommer med kjeksen i munnen, ser seg rundt etter et sted å nyte.

Like i helene kommer kraftkaren på jakt etter bytte.. han mener å ha rett til alle godsaker, er no tross alt størst og boss.

Artig å se på dem, her fra kaffebordet ute på altanen.

Joda, Lille «sprett» Pablo fant stedet!

I en krok på altanen, bakom en sofa.. en trang passasje mellom veggen og sofaen, akkurat stort nok til han..

Her legger han kjeksen, synlig…

Så kommer «Bossen», lukter seg fram til kjeksen.., ser den, men akk for bred over skuldrene til å komme gjennom passasjen..

Lille « spretten» står på avstand å ser på, mulig koser seg..

»Bossen» legger seg på vakt..

Ser på meg med bedende, vakre brune øyne, prøver på en måte å hypnotisere meg til å gripe inn, men eg står i mot..

Spenninger har vart en times tid og er fortsatt spent…

Det er interessant å observere… vi er ganske så like …