Hei.
Å være pensjonist kan være fint, kan også være det motsatte, alt etter..
Noen, alt for mange, får ikke oppleve å få denne status, andre får egen sykdom eller i nær relasjon, andre får de gode dager som er ønsket så inderlig etter mange år i jobb.
Ensomheten er et spøkelse som kan lure.. Den kan ødelegge alt …
Så urettferdig, men så lite kan vi å gjøre med det.
For meg, er første etappe vunnet, jeg et blitt pensjonist og får en liten hilsen på konto hver mnd.
Andre etappe har jeg også fått, men velger å leve som om jeg ikke har fått den.
Tredje etappe har jeg også, velger å ha og utnytte de gode dager.
Jeg er heldig som kan velge, å det må jeg gledes over.
Kan til og med jobbe litt, yes!!
Og gledes over at noen vil ha meg med på laget, takk.
Ensomheten kan jeg av og til føle, da velger jeg å ringe en venn, og er glad for at «kjekken» er der…
I dag sitter vi i sola utenfor bobilen etter en tur på en hvit strand å hører på mennesker som snakker mange ulike språk, klare for strandliv…
Vi velger å nyte soldagen med en liten øl.
Pensjonister kan jo velge å bli på stranda til i morgen!!
Ha en fin dag, velg det hvis det finnes en liten mulighet!
