Hei igjen!
Usikre dager….
Når dagene blir usikre fordi sykdom rammer og usikkerheten tar hele deg, blir livet veldig skummelt å bevege seg i.
Noen har «uflaks» og blir rammet hardere enn andre.
Demens.., en sykdom som på en måte rammer hele familien.
Demens er en fellesbetegnelse på flere beslektede tilstander som fører til gradvis økende svinn av nerveceller og tap av funksjoner i hjernen.
Da er det ofte «øyeblikket og følelsen» som er viktig å væren om, «gylne øyeblikk» er det som teller.
I dag har jeg igjen fått muligheten til å være med på å skape øyeblikket. Det er en god følelse å «treffe» den enkelte person og se velbehaget i aktiviteten.
Deler denne fine visa. Spessielt siste vers passer her, synes no jeg da.
Danse mi vise
Vinden blæs synna, og vinden blæs norda,
lyset og skuggen er syskjen på jorda.
Sommarn er stutt, og vintern er lang.
Danse mi vise, gråte min sang.
Innunder yta glir moldmørke årer.
Blåveisen blømer i gråbleike vårer.
Livstrua bryt gjennom tele og tvang.
Danse mi vise, gråte min sang.
Friarar er vi, om vona er lita.
Nynn om ‘a Berit, så får du ‘a Brita.
Drøm på din sten at du sit på et fang.
Danse mi vise, gråte min sang.
Somme er fattige, somme er rike.
Bare tel slutt er vi jamsis og like.
Vegen er lystig, og vegen er vrang.
Danse mi vise, gråte min sang
.- Einar Skjæraasen –
sang og musikk vekker følelser, ofte gode. Hans Arne er ofte med. Glad i han.
