Var på besøk til Bygdetunet «Jutulheimen « i Vågå, en samling av gamle hus og møbler fra stedet.
En flink guid fortalte oss mye historie, interessant å høre på. Vi var alene der så vi fikk all oppmerksomhet og tid.
Kjørte forbi «Jutulporten«,ca. 25 m høy innskjæringene i skiferlagene i Prestberget. Kjent som døra inn til troll og jutul i Asbjørnsen og Moe eventyr.., artig det…
Spennende å få ta del i …historien om folkene.. og håndverk.
Mye vakkert !
Mange kom og gikk…Denne stua var en gang et rettslokale. Her ble en av de siste dødsdommer, ved halshugging, gjort…Tilskuere fra fjern og nær strømmer til da bøddelen kom.Speilet her vant pris på verdensutstilling i Paris. Er skåret ut av furu og gullforgylt. Denne benken er spesiell da ryggdelen kan skifte side. Når uønsket besøk kom ble ryggen vendt mot, og er du velkommen er setet mot deg.Fint skapEn spesielt knyte teknikk er brukt her.VågåJutulporten.
Naturen vår har et mangfold som av og til kan ta pusten fra en «stakkars«. Føler meg ganske så liten i møte med noen av disse naturkreftene.
Den ene av dem er de store kraftige fosser som renner nedover de høye fjell og flåg med en buldrende kraft som sier at her er det krefter, og at her er det «jeg som er den største«, pass deg!
Vøringsfossen er kanskje den mest kjende fossen i landet. Her stuper store vassmengder 182 meter frå Hardangerviddeplatået ned i Måbødalen.
Da vi passerte var det en tett tåke som gjorde utsikten noe amputert, men fossefallet og den dramatiske overgangen mellom fjord og vidde ga et sterkt inntrykk.
Men du verden for et hageanlegg! Hadde nok med det. Et historisk hageanlegg med renessansehage, romantisk landskapspark og kjøkkenhage. Vakkert, spennende,mangfold, duft og stort…
Kort om Baroniet.
Karen Mowat og Ludvig Rosenkrantz fekk gården Hatteberg i Kvinnherad i bryllupsgave, og her bygde de seg sitt lille slott som de kalla Rosendal. Slottet sto ferdig i 1665. Kong Christian V av Danmark-Norge opphøya godset til Lensbaroni i 1678.
Fra 1745 var Baroniet eigd av slekta Rosenkrone, som i 1927 gav godset i gave til Universitetet i Oslo. Den Weis Rosenkroneske Stiftelse DWRS, tilknytta Universitetet i Oslo, har i dag eieransvar for slottet og hele anlegg.
Avlsgården ble bygd for opplysning og opplæring om landbruk til folket.
Det var mange eiere, de fleste stelte godt med sine husmenn og andre lite bemidlede i området. Ga av sin rikdom….
Ludvig Rosenkrantz livsfilosofi var,
in libertate quam vivere in servitute» –
— Bedre å dø i frihet enn å leve i trelldom.-
Takk for muligheten til besøk.
Deler litt inntrykk..
Slottet med renessansehager porten med leveregel inskripsjon over
Har hørt om Agatun, men ikke at det var så stort og så fullt av Norges historie som vi ble presentert i dag, fantastisk å oppleve!
Agatun, er et av de få gjenlevende klyngetun. Små landsbyer der husene ligger tett sammen.
De 45 husene ligger i trygg ly av fjellet Tveitberget. Ras har gått på begge sider av fjellet…men de viste hvor de skulle bygge trygt..
Agatun ble freda i 1938.
For Aga slekta starta det hele i Lagmannsstova.
Bygget ble oppført av slekta til ridder, riksråd og Gulatingslagmann Sigurd Brynjuvson Aga mellom 1220 og 1230. En konges mann.
Den første rettssal var her.
Bygget ble oppsatt av tykke tømmerstokker og i to etasjer, noe som var uvanlig i middelalderen.
Tiden, politikk og behov endres og folk flyttet ut av tunet med sitt, men historien ble berget i siste liten mot kompensasjon.
Det dyrkes mye frukt, og lages bla. cider.
Et pust av en annen tid i et godt bevart miljø, det meste som er der, var der…
Mitt søskenbarn er en mektig kvinne …
Noe jeg fant i ei bok …Eget utsalg og produksjonslokale Lagmannstova Takstein i ulik mønsterMasse moreller
De tror han ble drept, denne mektige lagsmann og grunnlegger
Fra rettslokalet Husmanns hytte. Denne enken unngikk å bli husløs fordi hun var flink å sy, og hadde en bror som flyttet inn.Denne døren er i lagmannsstova.
Men etter kveldens prøvelser kan jeg ikke si at jeg ble helt hekta..bare litt…
Fikk litt « taket» på dette med å kaste ut snøre etterhvert. Ble noe kollisjon i busker og kratt, vase og snurr på snøret. Snøre snurra seg rundt stanga og fletta seg inn, med det resultat at jeg fikk ikke kasta ut, eller sveive inn.
Etter litt svette og noen «gode ord» beit jeg av snøret og starta på nytt! Fisken hoppa, men fikk ikke napp..fikk ei grein og mose ..!
Den som fikk fangst var knotten!!! Og jeg får klåe i mårra!!!
Jau, han « kjekken» fikk litt småtteri så vi får på panna til kvelds…Han redda kvelden ..
Får vel si, bedre lykke neste gang! Gir meg ikke enda..
Når og om vi blir rammet vet vi ikke, men mange av oss får diagnosen.
Bare det å få denne beskjed rammer hardt for den det gjelder, og alle rundt, for kreft dreper, ikke alltid, men så altfor ofte…
Når så behandling er startet, starter et nytt mereritt. Behandlingen gir bivirkninger som er harde å leve med, men kan gi liv.
Men, her synes jeg, med den erfaring jeg har sett, at helsevesenet ofte svikter den syke. Og om mulig gjør sykdommen verre….psykisk.
Jeg ser at det tar veldig lang tid å få svar på blodprøver, lang tid for å få vite..om en i hele tatt får svar, pasienten selv må ringe dag etter dag for å høre resultat.. Nye leger tar i mot på kontroller på sykehuset.. lite faste holdepunkt.
Blir ofte sittende der hjemme å vente. ..på et håp eller en dom..! Er det å ivareta en pasient? Nei!
Norsk helsevesen hevder å være blant de beste i verden… på hva?
Jeg selv har jobbet innenfor helsevesenet, og vet at mye er bra , men mangt kan forbedres.
Jeg tror vi har mye å lære av andre nasjoner.
Å ivareta den syke, er å sette seg selv til side å evne å se.
Dessverre er det mange gode fagmennesker i den gode gjernings tjeneste som drepes av systemer som tenker økonomi som første prioritet.
Mennesket er så lite og så sårbart !
Takk for de hjelpende hender som er der og gjør det de evner!
Sitter ved vannkanten og ser fisken hopper opp etter insekter,og føler på stillheten. Vannet ligger speilblankt mellom fjellene. Stillheten brytes av svake lyder fra biler i det fjerne, men de forstyrrer ikke.
lysten til å prøve fiskelykken er påtrengende. Fiskestengene ligger i bilen så muligheten er nær. Stillhet oppleves forskjellig for oss mennesker, men et er felles, Det at det er godt!
Vi trenger alle til ro og stillhet en gang imellom.
Stillhet og ro skulle vært på reseptblokka! Tror det enkelte ganger kunne være den beste medisin. Ikke alltid at pillere gitt på provisjon er best, men kan lindre der og da.
Som en rase og en del av universet tror jeg vi kan kan finne det vi trenger i vår nærhet, eller litt lenger bort, eller i en liten omdannelse…
Fortsatt brenner solen oss i nakken her ute på altanen, hvor kaffen og marmorkake inntas til naturens hadur og terneskrik innblandet av måse, og en gjøk og hegrehyl ..
Utover havet skimtes øyer som til vanlig ikke kan ses herfra. Det er hindringen som maner et nytt landskap frem, nesten magisk !
I kikkerten så jeg et landskap langt der ute i havet som lignet en storby i Amerika.. snakk om forvregning av landskap og fantasi..
Varmen, klarvær og blikkstille hav gir mye inntrykk som er godt å være i.
Hildringstimen, som Erik Bye sang om stemmer, – er det Godt å seile…
Hildring. Når luften like over sjøen er vesentlig kaldere enn den høyere oppe, avbøyes lysstrålene langs jordoverflaten, og gjenstander som egentlig befinner seg under horisonten, blir synlige.
