Hei. 

Gjør meg noen tanker. 
I dag er det ikke meg det gjelder, men et nært bekjentskap.

Kreft, det vi frykter.. !

Når og om vi blir rammet vet vi ikke, men mange av oss får diagnosen.

Bare det å få denne beskjed rammer hardt for den det gjelder, og alle rundt, for kreft dreper, ikke alltid, men så altfor ofte… 

Når så behandling er startet, starter et nytt mereritt. Behandlingen gir bivirkninger som er harde å leve med, men kan gi liv.

Men, her synes jeg, med den erfaring jeg har sett, at helsevesenet ofte svikter den syke. Og om mulig gjør sykdommen verre….psykisk.

Jeg ser at det tar veldig lang tid å få svar på blodprøver, lang tid for å få vite..om en i hele tatt får svar, pasienten selv må ringe dag etter dag for å høre resultat.. Nye leger tar i mot på kontroller på sykehuset.. lite faste holdepunkt.

Blir ofte sittende der hjemme å vente. ..på et håp eller en dom..! Er det å ivareta en pasient? 
Nei!

Norsk helsevesen hevder å være blant de beste i verden… på hva?

Jeg selv har jobbet innenfor helsevesenet, og vet at mye er bra , men mangt kan forbedres. 

Jeg tror vi har mye å lære av andre nasjoner.

Å ivareta den syke, er å sette seg selv til side å evne å se. 

Dessverre er det mange gode fagmennesker i den gode gjernings tjeneste som drepes av systemer som tenker økonomi som første prioritet. 

Mennesket er så lite og så sårbart !

Takk for de hjelpende hender som er der og gjør det de evner!

Men systemer svikter ..