Etter å ha vært på handlesenteret og kjøpt utelys til trappa, som nå er på plass. —Tok «arbeidslysten» over, og før eg ante det var eg i gang med «operasjon rydd i skap»..
Der inne, der innerst inne i skapet, fant eg noe « frem fra glemselen» fra ei annen tid..
Sølvtøy, som var så glemt at det var gjemt i en mørk farge, blågrått og trist..
Litt puss og vask fikk fram gløden og tankene..
Fløtesettet, sukkerskål og fløtemugge på sølvfat, var bryllupsgave fra tante Anna og onkel Olav.
Tante Astrid har hekla brikken under skåla og mugga, ei gave eg fikk noen få år før hun gikk bort..
Det skulle være på « stell»..
Tantene mine var opptatt av det…
Er glad for den lærdommen..
Koppen fikk eg, er eg blitt fortalt, av tante Anna da eg kom til verden, så den er noen år og har noen sår..
Kan jo ikke bare la disse fine historiske gjenstander bli gjemt og glemt for alltid.
Kan jo få nytt innhold og ny funksjon som passer inn til behov..
Gjorde det enkelt, tenn ett lys.
Står på sofabordet, der det er ment å stå, men med annet innhold..
Får stå der ei stund ..