Hei.
Frem fra glemselen.,.
Mine tre minnebøker ligger her foran meg, jeg blar i dem, leser og minnes.
Den første boka er fra jeg var 10 år. Tror det var en julegave. De andre kom senere.
Noen av de som skrev minner til meg er ikke her lengre. Føler en vemod i å lese —glem meg ei, husk meg er du snill-, å jeg husker..
Minnebøker hadde de fleste , mest oss jenter tror jeg.
Vi skrev : lev vel, ‘ 7+7=14 og en( navn) venter i porten (ikke alltid jeg likte typene som skulle vente i porten, de streka jeg over….). tre ord på snei, glem meg ei m.m.
Mange av dere der ute har sikkert noen sånne.
Artig å ta frem av og til, å minnes.
Velge å samle på de gode minnene gir glede og overskudd.
Noen av minnene
