Hei.
«Å slikke sine sår,« sies det, men hvor kommer det fra?
Måtte bla litt på nettet, og fant noe av det jeg egentlig visste, og noe nytt.
Akademis ordbok sier:
-prøve å komme til krefter, summe seg etter et nederlag e.l.
Vi vet jo at dyr slikker sine sår, men det gjør vel ikke vi , kanskje vi skulle?!
Fant også denne :
Ny forskning viser at et stoff (protein) i spytt, Histatin, gjør at sår gror raskere. Det kan revolusjonere behandlingen av brannskader og kroniske sår.
(Se, Gerald Weissmann, redaktøren i tidsskriftet FASEB Journal som publiserer forskningsartikkelen på nett.)
Dette gjelder for de synlige sår, men de lite synbare er like vonde.
I dag går jeg her å »subber» i tøflan og plastret mine sår. Eg vurderer ikke å slikke de heller, dessuten klarer jeg ikke å slikke mine hæler. Skulle jeg ved et under få det til ,så er det ikke sikkert jeg noen gang ble gangfør igjen.
For femti år siden hadde det gått lett, men noe ble borte på veien til 66, og annet kom, sånn er det.
Mine gnagsår på hælene kom av at jeg skulle være så «in» å gå med bare ankler på St. Hans feiringa, tullkjærring! Det straffa seg å ikke ha på sokker i skoen i over +20 grader der svetten ranet «oppover ryggen «på gåturen. Noen lærer aldri !! (Har skjedd før!)
Men dagen i tøflan er ikke bortkasta. Bakedag !!
Og fant ut at hamburger er kjempegodt. Andre dag med burger på menyen,uten potet!!! Hva skjer ?!
Prøver å høre på denne ; -Always look om the bright side of life…
