Hei!
Ble en liten tur ( ca.4 km) i sol og regn til Skaret sammen med «turgjengen/kohorten».
Fint skogsterreng etter gammel vei.
Der fant vi fram til en gammel og glemt kjærlighets erklæring, en trist historie om forbudene kjærlighet.
Sånn er livet, da som nå.. ikke alltid en får det hjertet begjæret..
Denne historien er om han som i lengsel og smerte måtte nøye seg med å sitte å se på gården hun bodde, den vakreste av alle, den som han ikke kunne få !
Han satt antagelig noen kvelder å lengtet.
Her brukte han en stein til å hamre inn hennes bokstaver i den store steinen han satt på. Den steinen som ga han best utsikt mot henne.
Bokstavene er R W.
De er noe utydelig etter år under mose og lyng. (Min søster og jeg fikk de fram i dagen for noen år tilbake.)
Det ble aldri de to, men de fikk fine liv på hver sin side av Atlanteren.
Mye skjuler seg i naturen!
Takk fin en fin tur!
