Hei. I går gikk turen til en spesiell strand med finslipte steiner i mange farger, naturens under.
Været var regn og mye vind, men vi gikk på med godt mot. Tok til og med en snarvei som vi ble anbefalt av en annen turist, den kostet oss en ekstra time og mere slit enn å følge oppmerket løype. Hør aldri på turister og veivalg!
Regnvåt med sekk på ryggen inntok vi målet etter to timers gange stranden med de unike stener, verdt sliter!
Innerst i Tanafjorden ligger ei lita halvøy mellom selve Tanafjorden, og den mindre Smalfjorden. På vestsiden av denne finner vi bukta med det samiske navnet Luovttat. Det betyr ganske enkelt “rullesteinsfjæra”, og når man kommer fram hit er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor navnet er valgt.
En drøy kilometer øst for Ytre Torhop, tar vi av fra fylkesvei 98, og inn på en kort grusvei. Vi følger den ca 500 m mot Auskarnes.
Hamningberg, spesielt landskap og sted. Trolsk, historisk, karrig og fruktbart på samme tid.
Hamningberg ligger helt i nordøst i Norge, ut mot Barentshavet, en knapp time å kjøre fra Vardø. Det spesielle ved Hamningberg er at dette fiskeværet ikke ble ødelagt under nedbrenninga av Finnmark i 1944-45. Tyskerne i området hørte rykter om at russerne var like i nærheten, og flyktet før de rakk å ødelegge været. Det sies at de stakk fra kokende matgryter. Dermed er dette et av få steder i Finnmark hvor du kan se gamle hus og tradisjonell kystkultur.
Hamningberg var rundt 1900 et av de største fiskeværene i Finnmark, med 250 innbyggere. Fisken de fisket fikk først og fremst avsetning til pomorene, de russiske handelsmennene som hver sommer kom fra Kvitsjøen for å kjøpe fisk og selge korn og tømmer. Mange av de laftede tømmerhusene ble prefabrikkert i Russland og satt sammen på nytt i Hamningberg, noe man kan se på lafteteknikken. I dag står omtrent 65 hus, både sjøbuer, naust, væreiergården, butikken og kirken, og danner et tradisjonelt finnmarksmiljø.
En dag med mange inntrykk, igjen, men litt andelenes i dag. Ruten i dag var Vadsø til Vardø og videre til Hamningberg. Vardø var en fin liten by med mange skulpturer, og mye historiske opplevelser.
Første besøk ble Vardehus festning. En gang en festning, men nå et museum. Ikke så stort , men fungerte sikkert engang. Ble litt ekstra fint å se dette stedet, min oldefar jobbet der en gang for lengst.
Neste besøk ble Heksebrenner museet. Huff å huff for en forferdelig historie vi har. La oss håpe at den ikke gjentas. Vi er vel ikke helt fri i dag heller.
Så gikk turen videre til Hamningberg. Det var så spesielt at det kommer på egen post.
Noen bilder.
VardøVardø
Foran Heksebrenner ovnen. Noen sier fyr!…Heksebrenner museet.
Vadsø møtte oss med country musikk, festival og stor stemning i sentrum. ingen dans i disse tider.
Etter litt handling ble det camp.
Litt bilder.
Bugøynes en fiskehavnBugøyhavnFantasien blomster Vestre Jakobselv Litt andre fjellformasjoner Vestre Jakobselv Vardø sentrum i bilFest i byenInnvandrermonument. Kvænene kom.
Masta ble reist som fortøyningsmast til luftskipet «Norge«som Roald Amundsen brukte til sin ekspedisjon over Nordpolen.
Kirken og gravgården. Her er hvilested for mennesker fra mange nasjoner.
Solid,vakkert og innfelt i naturen rundt.
Et landemerke, et nasjonalt monument, en gang et viktig bygg for mange i et barskt miljø.
Dette med Norges eldste fjell pirret litt nysgjerrigheten, måtte sjekke opp da vi dro forbi på retur.
JARFJORDEN, SØR-VARANGER .Toppen av det som skal være Norges eldste fjell ligger bare 155 meter over havet. Men til gjengjeld er det 2900 millioner år gammelt!
Hvis eidsvoldsmennene hadde visst det, så hadde nok Dovre blitt byttet ut – selv om det kanskje ikke er like fjongt å være enig og tro til Hompen faller…?
For å komme til dette fjellet, må du nesten søke russisk visum. For det ligger øst for Kirkenes, på vestsiden av Jarfjorden og på vei mot Grense jakobselv.
Geologer kaller landskapet i Øst-Finnmark, som regnes for å være 2500 millioner år gammelt, for et slags ur-Norge.
Bergarten skal være jarfjordgneis, som også kalles humpegneis etter funnstedet. Gneisen er av typen migmatitt, en av de eldste bergartene vi har i Norge, opplyses det i en wikipedia-artikkel.
Kveld, og en lang kjøretur i fantastisk fin og variert natur er over. Veiene var fin, men siste del har noen glemt i de siste 20 år.
Kirkenes har ingen campingplass, men Spar kjøp. Vi kjørte videre etter et kort opphold.Veien mot Grense Jakobs elv var en naturopplevelse, samme er målet.
Var heldige å få kilt oss inn på en fin liten utsiktsplass på veiens ende. Her sitter vi å ser ut mot Nordishavet og Fiskerhalvøya på Russisk side, i solnedgang, nydelig.
Deler bilder.
Kl. 22.25
I full fart på veienStengt grenseNorges eldste fjell, sto det på tavlaDet satt en soldat inne i gapahukenDekorativt Russisk grensepost på odden bakKjekken speider Radar på Norsk side
Fra Alta over Sennalandet til Lakselv og Tana, derfra over Varangerbotn mot Kirkenes. Variert landskap. Sennalandet var grønt landskap og flatt, over Varanger var landskapet mer steinete og karrig.
Vi fikk oppleve de multerike myrer, ble fort noen kilo i bøtter og spann, ble veldig fornøyd med den fangsten.
Vi brukte god tid på turen, stopp her og der. Veiene er helt topp, mange nye tuneller og veistrekninger. Vegetasjonen er mer åpen, men fortsatt tett enkelte steder. Været fortsatt fint, men skyet litt over på slutten av dagen, helt greit. Truffet nye folk med spennende historie. Et spesielt møte var møte med Karen Anna, en liten dame i en salgsbod på turistplass i Kvænangen. Hun satt der, i bua med samisk salgsvarer, var hyggelig og pratsom, tok sjangser på å ikke bli smittet. Etter hvert i samtalen fikk vi en spennende historie om kultur. Det er gitt ut bok om henne,» Karen Anna med sin sida» og film klar i september. Må nok få bestilt denne.
Naturen er mektig, fjellene i rekker som strekker seg majestetisk mot horisonten, og store og små fossefall deler daler og gir elver med fisk, og grønne sletter.
Øynene og kamera har hatt lite pause i dag, en vakker landsdel.
Deler noen glimt med dere.
Lyngsalpene
Lyngsfjorden
Karen Anna vil ha med en fra følget på bildet
På bruktbutkikk i Storslett i Nordreisa traff vi felles kjente. Verden er liten.
Kurs mot Finnmark. Første etappe er stopp i Kvæfjord, Austerfjord hos min søster og svoger. Her har dagen vært fantastisk på alle måter med vær, mat og sosialt. Austerfjord viser seg fra sin beste side.
Vi, jeg og kjekken reise videre i morgen mot nord.
