Hei!
Del 2.
Sagnet om trollfjellene på Helgeland har mange varianter, men essensen er den samme. Slik er det med sagn, folkefortelling, som lever videre gjennom fortelling. Dette er min brodering av historien. Håper du liker den og bruker den videre.
Svaret var NEI!
Hørt på maken! Ingen sier nei til rytteren og jegeren fra Lofoten, og dessuten tar han ikke et nei som noe svar.
Han blir bare mere besatt av tanken på å erobre vakre Leka, det er det hun heter. Han roper enda en gang over fjorden at han akter å komme over. Leka, vil ikke ha noe å gjøre med den selvgode typen, hun liker han ikke i det hele tatt. Hun svarer det samme, ikke anstreng deg !
Denne kommunikasjonen fanger mangens interesse, ja, så godt som hele Nordlandskystens trollverden. Det er som luften vibrerer av spenning og en forventning av ett eller annet uforutsigbart.
Det skjer. Mannen til hest setter i galopp sørover leia.
Leka, skal bli hans står i pannelappen.
Lyden av hovene og brus av hav og luft skremmer jentene, de flyktet sørover, hjem. Tar med seg baksteutsryret og springer det de makter. Tiden et knapp de må komme seg hjem før soloppgang. Sol er døden for dem.
Det som utspiller seg nå setter hele trollverden i fare, farelampene glemmes i minuttenes drama.
Rytteren når inn på jentene. Leka er lett på foten, men er sliten og nær ved å gi opp da det plutselig blir stille bak henne. Det er da rytteren plutselig innser at han et i ferd med å tape, tape mot sola! Han tar opp sin boge og pil, og lader, hvis ikke han får Leka skal heller ingen andre få henne!
Dette ser alle. Suliskongen handler, han tar av sin store hatt og kaster den ut i håp om å bremse pilen som er sendt ut for å ramme vakre Leka.
Katastrofen og seieren skjer i samme sekund som pila går gjennom hatten og lander i havet ved Brønnøy. Sola med sine stråler kommer over horisonten, og en voldsom rystelse skaker land og hav med en kraft som aldri siden kan måle seg, da trollverden blir som stein.
De glemte å ta seg i vare da leken var god.
Og her står de den dag i dag, som veivisere og naturskjønne skulpturer i en ny tid.
Vågakallen i Lofoten, tante Landegode utenfor Bodø, Hestmannen under Polarsirkelen, De syv søster på Alstenøya ved Sandnessjøen, Torghatten med hullet ved Brønnøysund, pila ikke langt unna, Leka ved fylkesgrensa . Kjevler, bakstefjøla og spø ligger slengt ved Tjøtta gård på Tjøtta. Pil og kagge ved Trænstaven.
Trollskap tåler ikke dagens lys.
Legger ved noen bilder malt av mitt snille søskenbarn Grethe Marie. Takk for lånet, Grethe.
