Hei.
Ei uke som «enarmet»
Så langt, så bra..
Ingen selvfølge å være «ti på topp», alltid..
Har fått testa ut forskjellige teknikker for å klare dagliglivets gjøremål (Adl)
Noe har vært vrient, men gått greit, annet umulig å klare på egen hånd, uten å gjøre skade på meg selv og armen.
Hadde ikke « kjekken» vært så kjekk som han er, hadde det ikke vært så kjekt å være meg, det er åpenbart.
Har fått til å vri og åle på meg klær… vaske håret … Å bake boller og vannkringle…Spist og sett tv serier …ikke ille det!!!
Det går fint å trene seg opp til å klare det meste ut fra sine evner, tar bare litt tid å finne ut av det.
Men det å være alene når noe «skurrer» er ikke fint, -det er hemmende!
Vi har to hender.. to bein, ører, øyne og nesebor… Hvis vi bruker dem vil kanskje flere av oss unngå at « skurringen « hemmer veksten….
Bare en tanke, en formiddag på solsiden med gode utsikter…
