Hei.
I dag, igjen, som så mange ganger, får eg en sangstrofe inn i haue, som nekte å forlate. Den bare kommer å går, å snurre å snurre for så å bli borte for denne gang.
Hva skjer ?
Sikkert flere som har samme fenomenet. Hvis ikke, er jeg alene og et unikt og spesiell tilfelle av arten?!
Gjesteopptreden i dag er artisten Anders Jektvik med låten -Bare saind-.
Men det er refrenget som har satt seg fast i dag…
-Sjå på månen – deinn va ein gang ein gud No e deinn bare sand – som slit med tias tainn, å du som e ein verdensmainn
Ka gjær du her i ødelainn
Her finnes bare skyggen
Tå d som forsvainn –
Måtte jo på YouTube å søke den opp, og spill «ørti « ganga no på morran.
En melodi som er verdt å høre på, å ta inn. Lika han !
Tenk på det.. en gang var månen sett på som en Gud..
Hva tilbes i dag? Hva streber jeg etter? Noe å tenke på i dag…
Skal på jobb ett par timer no, gjesteopptreden, så får jeg se hva dagen bringer.
Ha en fin dag, kjære folk som les dette.
