Hei.
Tanker fra en hengekøye under foten av Saltfjellet.
Tenker på at jeg er heldig som som har en familie som ønsker meg og min venn velkommen, ingen selvfølge det.
Denne helga var vi ekstra velkommen. Vi, min altmulig mann og jeg, meldte oss klar for dugnadshelg, helt frivillig og uten forespørsel. Huset trengte en mak up . Og vi vet at hardt arbeidende ikke har nok timer i døgnet. Det et godt å få hjelp, og godt å kunne gi hjelp.
Flere familiemedlemmer stakk innom i løpet av helga, noen kom og gikk, andre blir lenge, alt ettersom.
Nå er jeg ferdig med mine malejobber og latt meg synke ned i en hengekøye i hagen. Her ligget jeg godt skjult i ettermiddagssolen og hører på de som enda jobber, og noen fugler som også jobber. Jeg føler litt på at jeg sniker meg unna, ingen god følelse det, men jeg et jo ferdig , så da så.
Tenker at jeg er heldig som kan jobbe og kjenne gleden av det. Ingen selvfølge det heller.
Dugnad er fint, meningsfullt, sosialt, lærerikt og ikke minst gode måltider sammen. Vi er sammen for å løse oppgaver. Har vært herlig å høre på Diskusjoner og ulike synspunkter for å løse oppgavene som skulle gjøres.
Viktig å ta vare på de dagene vi har og bruke de krefter vi er så heldige å måtte ha.
Jeg håper livet gir meg flere slike dager og muligheter.
»Ikke viste vel jeg at dagene som kom og gikk, var selve livet» Har noen sagt.
