Fint å ha en « binding», som min bestemor sa. -Det var det ho kalte strikketøyet..
Det blir strikka noen par sokka eller lester/ læsta eller raggsokker eller hoser … kjært barn har mange navn, her hos meg gjennom året.
Fin trim for fingrene og håndledd, men noe «dritt» for mine skuldre og nakke, men eg velger å strikke.
Koselig, spennende og nyttig også.
Og ikke minst, noe «å henge fingrene» i, kan jo ikke bare sitte å glane rett fram i ledige stunder.
Mulig det et tull, men det er no slik eg skrudd sammen…
No strikker eg noen « omfar» på lesten (til julegave) imens eg vente på at klokka skal bli tid for å dra på kafé, for å treffe med «gamle» arbeidskollegaer.
Gleder meg!
Er vel det som kalles «tidsfordriv»..
Huff! høres jo ikke bra ut det..
– men på en annen side et det jo «tidsfyll» -velger det!
-Har jo minst to valg i dag også!
bunding sa mine besteforeldre. Både bestemor og mamma strikket nesten helt til det siste.
Det går ikke ann å tenke seg hvor mange lester og votter de har strikket.
Det tror jeg… de måtte en gang. De hadde flere å holde varm.