Minner lever

I min mors og fars hage vinker de gråhåra planter i fleng,

-de er ferdig blomstret, venter bare på rette vindpust som tar dem bort,

-bort fra hagen, fra synet..

Åj !- det kom en bit av den ene grå i mitt fang her eg sitter i solveggen på den hvite klappstolen, med en kopp kaffe på det hvite klappbordet som sto der i boden..

Kanskje den vil påminne meg om gressklipperen ☺️😂

Joda.. etterpå, etterpå ..

 

Men den gamle Pionrota lever, og er like vakker som da, før, da mamma stelte om den.. Rart?!


– den lever sitt eget liv her i bedet,

vokser og blomstrer uten kjærlig omsorg..

Noen hardføre liv gjør det, andre dør henn uten «pusk»….

 

For mye og for lite er drepen…

 

Men den vakreste plante kan vokse opp i fjærsteinene.. den styggeste i hagen..

 

Viljen og verdien er brillene som ser ..

 

Jammen hører eg gjøken, den galer i vilden sky..

 

Det er «blomstrende» fint å sitte her å filosofere i solveggen med litt fugleliv, hårkall i rekker, å kjenne på at

-minnene lever -😍

Har vært der med en hilsen  ..Min søster var der først..

Ha en fin søndag😍

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg