Morgenstund har gull i munn… Så tidlig at orrefuggelen spiller uhemmet, storspoven og vips er på jobb, småfuglene kvitrer om en fin dag, sjura og kråka ser etter liv i tomme hus, elgen har hiva ut tenåringen som nå går rundt på åker og eng og ikke vet hva skjer, sjønna ikke en sjit.
Da jeg var ungdom, i gammeldager, sa min Bestefar : » ikke ligg å la sola skinn i ræva på deg» Altså stå opp tidlig og gjør min del av dagens oppgaver på en gård. I dag var jeg uthvilt i 06.30 tia. Uten bestefar, klokke eller noe jeg må, det må være den friske, reine havluft ute i havet her på Hestmannøy.
Meterologen har lovet ett par dager med sommertemp, halleluja! Hva vil dagen bringe? Vet at jeg skal slå den forfrostne kortvokste plenen, er på tide i forhold til kalenderen. Så får jeg besøk, blir fint. Kanskje eg gåtur i marka , og etterpå kaffe med wienerbrød på plattingen utafor, ikke feil bruk av den lovet fine værdag som venter.
I går var jeg ved gravstedet til mine foreldre og besteforeldre, planter blomster og lot tanker og minner komme. -Minnene lever-,står det på steinen. Livet kommer og går, og er det mest naturlige og sikre vi deler .Men vemodet kommer lett der ved kanten. Men som ellers i naturen, som vi jo er en del av, kommer en ny vår med nytt liv. Det er opp til oss selv å trekke inn den nye luften og la ny skudd få grobunn.
Jeg velger å verne om de gode minner.
Ser fram til dagen i dag.
Mange minnes og setter sine spor.