Hei.
I did it my way…
I dag er dagen hele landet går tilbake i tid for et tilbakeblikk på en grusom og utenkelig hendelse, massakreret på Utøya, -for å være sammen.
-Alle de som døde, alle de som mistet, alle de som så, alle de som hjalp, alle de som enda bærer tungt, alle oss som ikke fattet at det som skjedde, skjedde…
Sorgen er individuell, sorg er naturlig, sorg er en del av å være menneske, sorgen og glede går hand i hand.
Sorgen kan bli tung, mørk og lang hvis den dyrkes i enerom,men hvis den får lys og åpenhet blekner den gradvis.
Det er hardt å være menneske…
Som den del av naturen/ universet vi er vil naturen også kunne hjelpe oss i sorgen og gleden. Å søke naturen og hverdagens gjøremål er terapi som teller på høy skala. Og like viktig er å åpne opp å tørre å snakke, si det som tynger til noen du føler for. —-Det sagte ord har en annen virkning enn det tenkte ord.
-Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.
André Bjerke
Ble en litt merkelig eller tung skrivestund dette, men temaet i dag er jo det. Livet må går videre i håpets tegn.
-En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser…. sammen skal vi leve…
Kanskje akkurat du gjør en forskjell i dag…
