Hei.
Regn, duskregn. Regner endrer form, blir mildere, mykt, som trenger seg bedre inn i huden og klærne, blir pissevåt uten å merke det, nesten. Som et virus. Nok om det.
I natt, sånn i 03.30 tia våknet jeg av en full blære, for mye frukt te til havrekjeks på kvelden, baksiden det. Da hørte jeg måltristen som kvitret eller sang for full styrke. Ble liggende våken lenge, timer.. Først var jeg fasinert over sangen og endringen i styrke og leie. Den formidlet noe viktig. Jeg anstrengte meg for å høre om den fikk svar, men oppfattet ikke det. Stakkars, han (tror det var en han) var så alene der ute i skogen på morran. Ropte ut et, hei! Så ble jeg lei, lei av å høre på sangen, ropet, det ble til støy. Putta fingrene i ørene, lukket øynene for å prøve å sove. Til slutt sovnet jeg. Da jeg våknet igjen var Måltråsten det første jeg tenkte på. – han sang enda! Snakk om utholdenhet!
Det er mange typer Måltråst i verden, og mange typer mennesker som oppfatter, handler eller lar være, stikker fingrene i ørene til sangen.
Ha en fin dag, hør etter sangen eller var det sangen?
