Hei.
Ting tar tid, heter det…gjør jo det, uansett hva…
Nå, når eg går rundt her med en fungerende arm, og en på »sleng», tar det meste litt lengre tid å gjennomføre, men det går fremover.
Vi mennesker er jammen en sammensatt masse som tilpasser eller omstiller oss situasjoner, tid, klima etc. vi er som et virus…et farlig et…kanskje…
Kjenner på at eg er utålmoidig! (Det viste eg fra før, men blir bare tydelig konfrontert når noe ikke fungerer som det vanlige.)
Bare fire dager siden eg fikk stål i armen..
Det straffa seg med våkennatt å være utålmodig, ikke lurt å « pumpe stål» for mye og for tidlig. Ting tar tid!
Snøen kom i natt og dekker trapp og trinn, og ligg oppetter dørkarmen som et teppe.
I morra blir det regn!!
Greit å kan sitt her å nyte synet av hvitt landskap og høre på NrkP 1+ « La det snø…» å venter på « kjekken» som kommer med kost og skuff, kjenne på at eg er heldig..tross alt..
Får rydde i gamle hobbyskrin å finne en ting å ta tak i… en tid for alt!
