Hei!
Søndag mora, tidlig, men sola lokka meg opp.
Fredfull frokost som vanlig, nydelig med slike dager da alt er som det pleier…
Har hørt at «Adam var ikke lenge i paradiset!»…
Disse gamle ordtakene er det noe med, de stemmer ofte, når en tenker over det som skjer..
Vell etter kaffe og oppvåkning startet jeg dagens plan. Hente noe saker inne i boden, den under trappa, altså halvveis i stående stilling… og stiv i leddene, joda dagene går seg til og det gjør kroppen også.
Fant tak i saken og dro til,og i det målet kom fram i lyset, hørtes et dump!
Jau, ei malingsspann med dårlig lukket lokk( hvilken svimling hadde forlatt den der og sånn? Bare en…) Den kvitterte med en hvit dam på gulvet, der inne…fa….
Mine blå Crocs ble hvit på undersiden og kunne lage fine spor etter en «hvit tornado»!
Fritt for tørkerull….selvfølgelig! en liten håndduk ble brutalt dratt ut av skapet og kasta over den hvite flod.. Ettrpå ble det å skylle og skylle og skylle håndduken i vann, ikke …. om malingen forsvant slik at neste tørk kunne foretas.
Neida, grisa ut hele badegulvet med hvite flekker.
Da ble juleserviettene redningen!
Nissen kom til unnsetning en fin vårdag i April, tenk det!
Fikk opp det meste av floden og vaska hele området med bad og det hele, så tidlig på en søndag morra!, Og kroppen fikk oppmykende gym uten planlegging…
Ble bra dette!
Formen etter sprøyte kjennes fint ut, så alt går seg til..
Ingen dag er lik, heldigvis…
Ha en fin uforutsett dag!
