I dag var jeg og min kjekke venn ute på havet å prøvde fiskelykken, etter torsk. I tett tåke og svak sjø satte vi kursen ut til havs. Fiskelykken ble ikke det store, men mer enn nok til middag. Vell hjemme igjen etter ett par timer ble fisken gjort til og kokt, så fersk og kortreist som det går å få. At det ble ett herremåltid kan jeg skrive under på. Å herremin hvor mye eg åt. Etter måltidet gikk turen rett på sofaen, og der slokna eg og ble borte i to tima. Ingenting er bedre for en god søvn enn en tur på havet og fersk fisk etterpå. Sitter no her i halv svime å venter på kaffen.
Regn, duskregn. Regner endrer form, blir mildere, mykt, som trenger seg bedre inn i huden og klærne, blir pissevåt uten å merke det, nesten. Som et virus. Nok om det.
I natt, sånn i 03.30 tia våknet jeg av en full blære, for mye frukt te til havrekjeks på kvelden, baksiden det. Da hørte jeg måltristen som kvitret eller sang for full styrke. Ble liggende våken lenge, timer.. Først var jeg fasinert over sangen og endringen i styrke og leie. Den formidlet noe viktig. Jeg anstrengte meg for å høre om den fikk svar, men oppfattet ikke det. Stakkars, han (tror det var en han) var så alene der ute i skogen på morran. Ropte ut et, hei! Så ble jeg lei, lei av å høre på sangen, ropet, det ble til støy. Putta fingrene i ørene, lukket øynene for å prøve å sove. Til slutt sovnet jeg. Da jeg våknet igjen var Måltråsten det første jeg tenkte på. – han sang enda! Snakk om utholdenhet!
Regnet vasker enda bort sneen,godt det. I hagen blomstrer sneklokker og krokus, en god start. Lyden av vipe og storspoven, gåsbuen, er herlig musikk, er budskap om at “dvalen” er over. Lyden av havet som slår mot land og flytter på steiner, og skvulper inn mot land gir meg ro. Er så takknemlig og glad for at jeg kan oppleve og delta i dette naturens mesterverk. Kjenne på å være en del av universet. Kjenne på så godt vi har det i Norge og Nord Norge. Takk. Ha en fin dag. Gå ut å høre og føle, en fin aktivitet.
Denne vinter og vår har vært streng med oss i dette området, men vi “Står han av”. Ett er været ,og så kom dette virus som skaper dødsfrykyt blant oss. Vi har en fin ledelse i landet som leder oss gjennom krisen og viser oss vei. Vi har bare med å følge rådene vi får og lite på at det går bra,selv om vi vet at lederens heller ikke vet alt. Tillit til hverandre om at alle vill hverandre vell vil gi oss styrken til å “stå han av” Avstand og vask hender er nøkkelordene. Her er vi jo heldige i landet, det sies at vi er ett folk som liker avstand. Noen gjør vel det,velger det og viser det tydelig, ikke rør meg og mitt. Andre vil klemme,dele kom til meg jeg deler med deg. Vi er så forskjellige,og heldigvis for det. Jeg vil dele med dere,- grip dagen som står utafor døra di i dag-. Jeg skal ut høre etter fuglesangen og se etter små spirer i bakken. Så skal jeg på tur. Klem og kos deg Så mye du kan med nyvaska hender og vafler.
Kanskje si litt om meg selv. Er ei dame på over 60, bor alene, men har en kjekk kar i nabolaget som gir livet kulør. Har gjort mye forskjellig i livet og har en bra kompetanse på livet. Det var det.
I dag regna det, som i går og da forsvinner sneen, hurra… Sørga ikke en millimeter. Våren nærmet seg i hagen og gata. Men da må det våronn til hos og på meg selv, nemlig på hauet. Vinterpelsen, også kaldt ettervekst, skinn som en tiara på krona. Her må det tas tak, og det i dag. Etter å ha anskaffet farge på europris er det bare å gå i gang. Det er så enkelt, bare sprøyte på å gni inn farge. Værre med nakken, men pytt det er mest synlig foran, for meg ??. Når hodet får farge måtte brynene også farges, ble alt for bleik og usynlig,… Gammel vil vi aldri bli… Utfordringa kom når bryn skulle nappes, med nedsatt syn og brilla. Jau, jau, utfordringer er for å overvinnes. Ble bra. Ha en strålende dag, våren kommer.
