Etter bruddet

Hei. 
Søndag og en fin dag. Blir ut på tur med termos og matboks.

Nå er det syv uker siden jeg brakk håndleddet og fikk operert inn en skinne, stål i armen… Det tar sin tid.. Nå klarer jeg å strikke noen omganger på « bindingen» til lester, men må ha ofte små pauser. 
Har fjerna støtteskinna for omtrent en uke siden. 
Trening er dagens gjøremål og litt bøy og tøy, ingen fysioterapeut ble tilbudt fra sykehuset hvis noen lurer på det. 

Å løfte og åpne glass, skjære ost…gripegrepet er problematisk, men det går med litt knep.

Det går fremover mot en bedre vår… 

Vi er jammen fint laga, lett å bli satt ut når det blir en feil på maskinen, men nye veier oppstår.

Ut å gå, og er « dritredd « for å gli på isen..

Ha en fin søndag !

Synsvinkel

Hei.

Ny turdag .. en trimtur i dag.. Kjenner det godt på musklene, å det har jeg bare godt av, da så!!

Det er forskjell på turene, naturopplevelse, trim og kos.. Noen ganger er det alt i ett..

Og forskjell på hvordan vi oppfatter turene, eller saken, alt etter vårt ståsted og erfaring.  
I dag var jeg muggen, likte ikke turstien ..men det gikk seg til…takket være at Kjekken er en tolmodige kar.

Vi kan oppfatte ulikt, men likevel ha rett ut fra vårt ståsted…

Da kom jeg på disse visdomsord som min søster siterte en gang. 

Synes det er verdt å dele…å jeg bør sikkert lese det flere gang for å forstå..

Aksel Sandemo skildrer det slik: 

“Det ligger et fjell i det indre av Newfoundland, Halfway Mountain. Det rager opp i et nokså plant skogland og synes derfor kanskje noe høiere enn det er. Jeg anslår det til bortimot 800 meter, og det tar en dags marsj å komme rundt det nede på lavlandet. Jeg har vært rundt det på en jakttur, og det er rart å se hvorledes et sånt fjell er blitt noe helt annet enn før hver gang man har beveget sig et stykke og ser på det igjen. Tusen forskjellige beskrivelser kan du få av Halfway Mountain og alle er like riktige. Jeg kjenner en sterk trang til å si dig dette nu, at fjellet er stort og mangesidet, men den som lå i lenker på jorden så bare Halfway Mountain fra det stedet hvor han lå.”

Vi ser det vi ser fra der vi er…i livet og posisjon.

God lørdag.

Irsk spurv

I did it my way…

I dag kunne de som ville følge Shirley bisettelse fra Bodø domkirke på nettet. Jeg har det…,

En fin, verdig og sterk seremoni.  

Den Irske spurven gjorde en forskjell for mange, spesielt for de som falt utenfor i velferden. -Et menneske kan skape mye. Hun måtte tåle både ris og ros. 

En spesiell dame med et eget livs driv. 

Et « løvetannbarn» kan bli sterk og ha mye å gi hvis fokuset er der, utover sitt eget ego..

Empati, viljestyrke og ydmykhet var hennes styrke, var nevnt i dag.

Jeg traff henne første gang i påsken 1975 da jeg hadde en akutt time hos tannlege Botolfsen. Hun var sekretær da, og jeg ble møtt med en slik varme som gjorde at jeg fortsatte å gå der i lang tid. 
Varmen mellom de to var også merkbar for meg som ung pasient. Husker det så godt enda, blikkene deres… var spenning. 
De var begge da alene og fant hverandre, hørte det i dag av barna. 

Joda, vi har alle en mulighet, en plass, en oppgave… alt til sin tid, sa presten. Er noe der…

Alt koster, noen får andre mister..

Men noen får en ny sjanse til å bli kjent på nytt…Og det er godt, en Gudegave.

-Det handler om å leve,- ble sunget. En sang som sier så mye om livet, liker den…

Fødsel/ liv og død er sikkert, men det i midten må vi finne ut av selv.

Shirley var et varmt hjerte. Som så lys i den mørke tunell.

 My way.. 

Det er lys i enden av mørket

 

Pose og sekk

Hei.

En dag på jobb sånn innimellom er helt fint, veldig fint, men jammen kjenner jeg det ettepå.. sliten, «godsliten» og fornøyd. Fornøyd av å kan gi, være til nytte og gjøre en forskjell, være i fellesskap. 
 

Å ha lange late dager uka gjennom som pensjonist er ikke bare only, only det heller.. kjenner det også, sliten av lediggang….         (spesielt no etter brudd i hånden) +( mye konfekt i disse tider)

Rare greier.. eller ikke ..

De fleste av oss ønsker nok å kunne bidra til fellesskapet, men noen ganger blir nok bare nok, kroppen sier stopp!                               

Å da er det bare å lystre!

Så kommer det noen « godager» etter en pause, da vil denne kroppen «opp å hopp» igjen, som før. Men den er jo ikke som før, men vilje og ivrigheten er der, den lever!!       

Å da er det bare å lystre! 

Herlig å jobbe, bli sliten, og bruke sofaen eller godstolen en stund etterpå for å balansere.Å jobbe er jo så mangt.

Det er livsfarlig, verre enn verst, å bli.              «stallstien» i egen stue…

Takk til dagsenteret for at jeg kan komme på gjesteopptreden innimellom. Det er så godt å treffes, så fint å få treffe mennesker med sine unike levde liv…liv som ble som det ble…

Ellers er det snart tid for havfiske sammen med « kjekken», herlig å puste ute på havet!

Å marka er full av turløyper og is..skeptisk!

Å ha i pose og sekk er ikke feil!

Ble noen runder… vi ble enig om uavgjort, sånn ca..

Etter trimmen passer godstolen godt, ei stund!

Puppepress

Hei.

I dag var min dag for Screening.. mammografi eller «pupprpress».

Annet hver år får jeg dette tilbudet som er en undersøkelse /en test for å påvise sykdom eller risikofaktor for sykdom, her kreft. Et godt tilbud for kr. 260.-

Dette tilbudet har vi damer hatt en god stund nå, og det har reddet livet til flere. Tidlig oppdagelse og behandling er en god ting. 

Nå viser det seg at stadig flere menn også kan få brystkreft.

Dessverre er kreft blitt ganske vanlig blant oss moderne mennesker. 
Tenker den er like skummel som korona..

Hva årsaken er vet ikke jeg, men jeg gjør mine tanker.. 

Industri ..alt er blitt industri og økonomi. Verdispørsmålet er penger…

Hva spiser vi, hva puster vi, hva opptar oss?

Huff! Et trasig kapittel… Å bli et moderne samfunn koster.- Det koster å være på topp..

Men heldigheten er at nå, etter valget, blir det et stadig grønnere samfunn i Norge, hva det enn måtte innebære… 

Det er de «vanlige folks tid» oppgave å gjøre reint etter festen….verden over, sånn er det bare..eller?

Bare en betraktning fra meg, ikke dokumentert i forskning.

Lev i tiden og ikke glem pausen …

  

 

Urettferdighet

Hei.
Urettferdig…
Sitter her i min varme stue, radioen på P1+ fyller rommet, det er andre dag i et nytt år og ute stormer det, det er snøstorm..

På radioen hører jeg at unge folk har problemer med å få seg husvære…. energibehovet i verden er større enn forventet…folk vil kjøpe diesel biler.. corona tallene går opp og ned…noen lever og noen dør.. noen er sultne på ting, andre er veldig sultne på mat..
 

Jeg har, så langt, ikke blitt rammet av covid…bank i bordet..! Tror den kan komme inn til hvem som helst, når som helst. Heldig eller uheldig… Urettferdig?
 

Jeg har en bolig og varme, dieselbil og mat, så langt, men jeg er avhengig av de rød/grønnes politikk… Heldig eller uheldig.. Urettferdig? 

Jeg har faktisk tilgang på så mye mat at jeg blir uvel og «syk».., blir tvungen ned i godstolen for å fordøye i dagevis…Mens en verden sulter i en teltleir. Heldig eller uheldig.. Urettferdig?

Støre sa det i sin nyttårstale..Korona har gjort samfunnet vårt mer urettferdig. Ulikheter skaper skille. Heldig eller uheldig.. noe skal en skylde på.. Urettferdig?

Urettferdig! det ordet er lett å si. 
Som barn var det lett å bruke ordet om det meste som ikke gikk i mitt favør.. 

Min pappa sa det: Du vet ikke hva urettferdighet er.. og det er så riktig..
 

U- rettferdig. En ikke rettferdighet.
 

Bare en tanke som kom inn mens en liten ubetydelig snøstorm raser her i nord i verdens beste land. Heldig eller uheldig..Urettferdig?

—Jeg vet at jeg er heldig…og det er noe å kjenne på..
 

Ha rettferdig fin dag…

 

stjernenedryss en vinterkveld
tenner et lys for rettferdigheten