Hei.
En dag på jobb sånn innimellom er helt fint, veldig fint, men jammen kjenner jeg det ettepå.. sliten, «godsliten» og fornøyd. Fornøyd av å kan gi, være til nytte og gjøre en forskjell, være i fellesskap.
Å ha lange late dager uka gjennom som pensjonist er ikke bare only, only det heller.. kjenner det også, sliten av lediggang…. (spesielt no etter brudd i hånden) +( mye konfekt i disse tider)
Rare greier.. eller ikke ..
De fleste av oss ønsker nok å kunne bidra til fellesskapet, men noen ganger blir nok bare nok, kroppen sier stopp!
Å da er det bare å lystre!
Så kommer det noen « godager» etter en pause, da vil denne kroppen «opp å hopp» igjen, som før. Men den er jo ikke som før, men vilje og ivrigheten er der, den lever!!
Å da er det bare å lystre!
Herlig å jobbe, bli sliten, og bruke sofaen eller godstolen en stund etterpå for å balansere.Å jobbe er jo så mangt.
Det er livsfarlig, verre enn verst, å bli. «stallstien» i egen stue…
Takk til dagsenteret for at jeg kan komme på gjesteopptreden innimellom. Det er så godt å treffes, så fint å få treffe mennesker med sine unike levde liv…liv som ble som det ble…
Ellers er det snart tid for havfiske sammen med « kjekken», herlig å puste ute på havet!
Å marka er full av turløyper og is..skeptisk!
Å ha i pose og sekk er ikke feil!
Etter trimmen passer godstolen godt, ei stund!