Det kjennes på kroppen, det kjennes at eg fekk høge tall på skrittelleren i går.. Det kjennes ut som at mange muskler er våkna opp av dvale og ropa på hjelp..
Men det «ropet»har eg dempa ned med en hvit pille, vann og kaffe.
Har leita fram ett par kluter og har en plan om å dempe «astmahosten» litt, altså tørk støv, vask og støvsug de der « kaninan» som virvler omkring så snart eg åpner ei dør..
Dette tiltaket er blitt forsømt i sommer (har vært mye borte)så det er blitt mye « hjemme alene fest» på støv kaninene..
Nå skal eg vise hvem som er sjefen her!
Har hørt noe slikt; – handler om å være sjef i eget liv-
Hatt en trivelig formiddagstimene sammen med damene fra jobbtiden.
En av dem startet dette månedlige treffet…hun er og var ekstra smart med dette,.tusen takk må jeg si!
Vi trenger å treffes, det er godt og vi kan bry oss om hverandre, snakke og le sammen.
Alle er vi forskjellig, men blir en bra mix rundt kaffebordet🤗
Etter kaffe treffet, dro «kjekken» og eg på tur til Heggmoen. Han hadde en liten jobb for jakt og fiske å gjøre. Imens skulle eg fylle tyttebærspanna i en fei, trudde eg…
»Jommen sa eg smør» -tok feil…no igjen••
Ble fire bær i ei stor spann, men mange skritt på telleren, er no noe det også..
Kjekken fiksa bål og vi kunne nyte fin utsikt… bedre enn tyttebær?? Nja, synes egentlig begge deler er bra..
Ga meg ikke på denne der bæra… gikk i nytt fremmed område, over stokk og stein, inngrodd skog ( Norge gror igjen) og hei, myr og lyng.. gikk og gikk, ante sånn passe hvor eg var …. fant ikke bæra, – jo,kanskje en kopp med bær…
Men enda mere uttelling på skritteller. Svett og lei ringte eg til ,» kjekken»….
-han kom i bilen…. ikke rart han er kjekken…
Der sto eg i veikanten med ei femliters spann med 24 bær i…joda!
Vi dro til Saltstraumen for å prøve fiskestanga…
-bedre lykke i morra på «rett straum.»
For en dag, spekka med opplevelse…
Høsten, dagen, kan være full av kulørte hendelser, at noe går i vasken betyr bare at det kommer en ny dag i morra.
No er det grønn suppe fra i går, like god med rømme på..
Fint å ha en « binding», som min bestemor sa. -Det var det ho kalte strikketøyet..
Det blir strikka noen par sokka eller lester/ læsta eller raggsokker eller hoser … kjært barn har mange navn, her hos meg gjennom året. Fin trim for fingrene og håndledd, men noe «dritt» for mine skuldre og nakke, men eg velger å strikke.
Koselig, spennende og nyttig også.
Og ikke minst, noe «å henge fingrene» i, kan jo ikke bare sitte å glane rett fram i ledige stunder. Mulig det et tull, men det er no slik eg skrudd sammen…
No strikker eg noen « omfar» på lesten (til julegave) imens eg vente på at klokka skal bli tid for å dra på kafé, for å treffe med «gamle» arbeidskollegaer.
Gleder meg!
Er vel det som kalles «tidsfordriv»..
Huff! høres jo ikke bra ut det..
– men på en annen side et det jo «tidsfyll» -velger det!
En ny dag, en dag som begynner med regn og vind, noe vi for så vidt er vant til..
Siste innhøsting fra kjøkkenhagen skal i kurven.
Litt løk, grønnkål og noen epler..
Venter på et opphold i regnskurer..
Innhøsting gir meg en glede, glede fordi det viser at det vi satte i jorden vokste, blir et syn for øye, gir smak og lukt for sansene, næring til mat..
Forunderlig å se at det faktisk blir til fine, kraftige planter selv om gradestokken er under 20 + det meste av voksesesongen, men de har fått rikelig med drikke..
Faktisk like spennende som å hive ut angelen på havet, eg vet ikke hva som kommer opp..
Primærnæringen er livsskapende og meningsfullt..
Mat må vi ha… « mat ska dem ha.. som han Ole Pauls sang.
Hei igjen! Dagens fangs, ei fin kveite,tre Torsk og ei longe, fin fisk til mange måltider.
Fisk er så allsidig og mineralrike ..
Synes det er trist at den er så kostbar i butikk at flertallet må se på den som en luksus.. Feil, etter min mening..
Etter frokost ble det ut på havet for å dra linen/ kveitva vi satte ut i går.
Alltid en spenning det, å se hvem og hva som gikk på kroken..
Søndag, vindstille på havet, sol, en fraktbåt på leia, en ørn, en flokk med skarv, 7 kobber og noen måker er det vi ser..
Lyden av båtmotoren og snøret mot metall når « kjekken» drar opp fiskesnøret, og kveita som slår med spolen mot dekket er det som bryter stillheten… en god lyd..
Kveita har krefter… ville ikke fått en » kjeftdask» fra den kroppen… nei!
Middag i dag er ikke kveite..
«Kjekken» lager ovnsbakt fårekjøtt med egenprodusert grønnsaker og epler …
Gleder meg, her jeg sitter ute i «solkroken» og skriver, mens jeg hører lyden av dekketøy mot bordet inne…
Tiden er inne for å spise fårekjøtt og friske grønnsaker..