Høstferie. En etterlengtet fri fra skoler, et etterlengtet besøk ventes. Potetferie hette det i «gamle dager» da jeg gikk på skole. Å vi plukka poteter i kasser og bøtter. Vondt i ryggen var ikke tema, tenk på de som er gammel!
Vi hadde morro med å kaste potet på de bøyde bakdeler til de som sto foran oss i randen. Måtte gjøres i hemmelighet, var ikke lov! Men, men…
Det er godt å gå ute i naturen og det er godt å prate. Kroppen trenger begge deler, det er kanskje derfor det er slik, at hodet følger med stegene og gjør tankene klarere. Sånn er det bare!
Godt å ha noen å gå sammen med og som er en motivator. Skal prøve å være en slik!
Ha en fin dag !
BørvasstindeneDenne benken var jamme hardEnda blomster å finneGodt å ha noen som venter i motbakkenLys i tunellen. Gull i veien på stien
Selv om jeg er en «havets datter» må jeg si at fjellet og skogen også er vakkert og har sin magi.
Fjellgårder har sin egen historie her i landet. Vi kan se dem, høyt der oppe, når vi ferdes langs vann og vei, og kanskje tenke, hvordan kom folk seg dit ,og hvorfor der?
Jordbru, i Plurdalen er en slik gård. Stor, vakker og med sin historie.
Plura, elva med sine grotter er kjent fra dykking. Ikke bare hyggelig historie.
I en av grottene, under vann, ble gårdens datter viet til sin kjære dykker i fjord. En spennende seremoni.
Jordbru gård var en viktig stasjon i fluktruta til Sverige under andre verdens krig. Dette er blitt påskjønnet med en minneplate. Det var en stor gård med husdyr, jakt og fiske. I dag er det jakt, fiske og dykking. Mange mennesker fra mange nasjoner er på «Visit Plura» for dykking og spenning.
Her kan tanker få leve og historie manes fram.
Takk for dagene og mottakelsen.
Har jo skutt noen bilder jeg deler.
FjellgårdenGammel taktekkeSauna ved PluraEn som nekter å flytte langtHer finnes roInngang til Plura grotte i enden av vannetFjellgården
For krigsinnsatsen Slipestein og ljå. Huff ! for en jobb.Ingen aluminium i stigen herDenne trappetrinnene er godt bruktStorslått natur sett fra Kaldvatnet en tidlig morratimeDemning ved KaldvatnetKaldvatnet
Etter ei lita uke uten telefon eller dekning er skrivekløe kommet tilbake. Det å være uten telefon er noe uvant i dag. Selv om da jeg var ung, i «gamle dager» var det akkurat slik, men den følelsen er glemt. En omstiller seg raskt!
Var så heldig å få være nær i elgjakta. Har en kjekk sønn, en kjekk «type», en kjekk grunneier og ei kjekk svigerdatter som ordna muligheten.
Skal ikke skryte på meg en falt elg, jeg er redd børsa!
Men jeg fulgte intens med på jakta, bit for bit gjennom å høre på Walkietalkie, og «vase» rundt, spennende!
Så fikk jeg noen skudd med mobilkameraet.
Tidlig opp, i gryotta, frokost og se jegerne avsted. Sein kveld etter lang utedag i fint fjellvær, og nydelig natur gir god søvn.
Da første elgen falt var det ingen som gråt!
Jammen mye å gjøre etter treffet også! Et stort dyr skal tas hånd om etter gjelden regler. Artig å se og høre på vante, rutinerte jegere i arbeid. Og ikke minst de trente hundene.
Saltfjellet ligger der midt mellom Helgeland og Salten. Polarsirkelen krysser fjellet og gjør skjæringspunktet eksotisk og spennende for mange. Veien ble påbegynt i 1929, og åpnet 3.juli 1937. De første tiårene var veien vinterstengt, og først fra høsten 1968 ble veien helårsvei. I 1990 ble en ny og bedre vei over fjellet åpnet.
Saltfjellet er og har vært en utfordring på vinter og vinterføre. Kolonne, stengt, berging etc, men også vakkert i ulike årstider.
Dagen for regn og flom, storm. På tur nord ble bilen godt vaska på/i understellet, sikkert fint etter storbyhelg.
Himlenes sluser var åpen fra Trøndelag til langt nord i Norge. Elver og sjøer gikk over sine bredder, langt over sine historiske bredder. Veiene ble også så overfylte at de måtte stenges, bruer forsvant i flom og grender og samfunn ble avskåret fra omverden.
Kyrne på ene siden og bonden på den andre siden elva, da sliter noen! Hjelp!
Storm og orkan gjør inntrykket sterkere. Selv om dette er vanlig blir vi like overraska hver gang .
Norge delt i to i dag!
Jammen er vi sårbare, også her.
Vi har det fint i camp.
Ikke kjedelig i nord!
Tegnet bygget seg opp, ganske så mørkElva Nesten på veienElva på og over veienKom over!
Et bryllup, et ekteskapsløfter, en pakt, en lovnad og en binding.
Mye å feire.
En gammel og fin tradisjon i vår kultur.
Lørdag var jeg med på feiring av to voksne og deres to barn som sammen med familien og venner fikk kirkens velsignelse.
Lade kirke i Trondheim er en gammel, lite og vakker kirke fra før12 00 tallet. Der var vi samlet til en fin sermoni fylt av spenning og forventning.
Å bli invitert til bryllup er å bli traktert, en ære, et ønske om nærværet I ett av livets store hendelser.
Tusen takk for invitasjonen og den fine dagen!
Brudeparet var det perfekte vertskap.
De to små leder mamma opp kirkegulvet mot pappaenSnart din. Forventning og lykke var derLade kirkeLike fine kjoler er viktig på en slik dagÅ dele, samarbeide Brudevalsen gikkSoppsuppe, kalvestek og syltet pære på meny. Herlig mat!!Lek var med, til mye morro