Kjør meg i barnevogna hjem…
Fant dette bilde på ei bruktsalg -side..
Det satte i gang mine « små grå»..
-når en blir eldre kommer fortiden noe nærmere..
-det er bare sånn det er..
Mener og tror at akkurat ei slik vogn ble eg og en av mine søstre trilla rund i, i gamle dager..
Et minne om denne vogna trenger seg fram i «front lappen».
Deler det med dere under tvil, men vurderer dere lesere som stabile voksne
Da vi var ferdig med å bli trilla av noen, ble vogna satt i uthuset, i «skøttet».
Der sto den i mange år mellom tønner med salt fisk, kullbinge, ved og masse annet ..
Eg og min ene søster ( som var nærmest i alder) var kreative, lekne og vågale..
Eg var eldst…og dermed..
🫣
Kunne vel være under skolealder, (eller at eg var begynt å skulle lære noe viktig) da dagen for «oppfrisking av barnevogna» kom inn som en god ide..
Veien fra tanke til handling var kort.. 
( noe som henger igjen enda..
)
Her kommer et fareskilt.
. ikke gjør dette hjemme!🫨
Mamma og pappa var bortreist ( sikkert eneste ferietur), og en nabodama var heimplassen ( stakkars..)
Men denne dagen kom de foresatte hjem av tur med lokalbåten.
Om vi hadde tenkt å overraske dem med å møte dem på veien er usikkert, men overrasket ble de.. det til gangs
Sjokk og vantro – er ord eg har hørt nevnt
Joda, vi dro fram « doningen», fylte opp med ulltepper,
– å ha det koselig var og er viktig..
Trilla vogna ( eg trilla med søster i, ho var jo minst) langs veien til « posthusbakken».
I enden av bakken på begge sider av veien rant en bekk.
På toppen av bakken danderte vi ett av ullteppene som tak,
-koselig- igjen
Eg tok spenntak og hoppa oppi ( var mere spenstig dengang) trakk teppe over og …svisj..
Og nedover bar det.. vi kjørte i blinde på lykke og fromme, -er vel rette beskrivelse
-Når lykken er bedre en forstanden går det bra.
Vi rulla rett fram og unnslapp bekken.. fikk god fart i nedoverbakken og nådde langt på vei..
Synes å erindre at vi klatra ut av « doningen» lykkelige og oppglødde akkurat da mamma og pappa kom ved »gammelskolen «
Husker ikke hva skjedde, men noe måtte det være 🫣
Neppe fest
Jau.. bokstaver og diagnoser var ikke så vanlig og viktig da vi var i kreative minste -alder
Leken var uten hjelm og fareskilt..
Det var å lære på den harde måte..
-livets lære -…
-Når du ikke vil hører så får du føle..
(Vi fikk ikke lov til å klatre på låvetaket heller, men ..)
Artig minne fra to 
Gikk bare bra den gang å,
-fikk mitt første beinbrudd for to år siden!
-Da sa legen ; jammen på tide-
Moralen må være: -slutt å tenk så mye, lek mere..
