Noen dager av nettet, men er enda med…
Vi har hatt så mange finværsdager at fokus har vært ute..
I et par dager no har endelig fått gjort noen besøk til « gamle venninner».
Venninner som er der selv om det kan gå « vinter og votter» mellom treffene.
Rart dette.. noen mennesker kan du nesten bare fullføre setningen som du starta på for lang tid tilbake, som om det var no..🤔
Det er en gave som fyller meg med glede og takknemlighet.
Når vi kan sitte ved kjøkkenbordet å skravle og spise god mat sammen en formiddag midt i uka, og levd en stund, da har vi noe å dele☺️
Fikk den beste lunsj…
Kylling i en spesiell, god, saus som eg ikke huske navnet på, bare smaken..
I hagen vokser de vakreste blomster og urter, hun dyrker jo urtene til sitt kjøkken selv.
Noe å ta lærdom av..
Fin til gjæring..( det har eg prøvd selv🤗)
På kaffekruset er ordene til Sondre , fra » gata i Oslo» trykt.
Der serverer min venninne også sin gode mat.
Raushet og takknemlighet er hånd i hansken…
Vi trenger alle noen som vil skjenke oss vann, om det er fra mugger og krystall karafler, spillet ingen rolle..
Fra Danse min vise..
Somme er fattige, somme er rike.Berre tel slutt er vi jamsis og like.Vegen er lystig, og vegen er vrang.Danse mi vise, gråte min sang.
( en fin tekst og sang, synes eg)
Joda, eg er heldig.
Og takk for det😍
