Vell framme på flyplassen og bagasjen henta. Gikk turen i sikre skritt til bussen, bybussen, som sto parkert like utenfor døra.( så dyrt å parkere bilen over tid) og buss går jo kjapt.
Spurte sjåføren om hvilken buss som gikk til vårt reisemål.
Joda, bare følge meg ned til byen og gå av på stopp der, -så går det buss 4. til reisemål…
Så enkelt,.. en trivelig kar!
Vi «toan» reiser skjelden med buss, så det er fint å treffe på sikre sjåfører som kan det de skal kunne..
Vi fant rette busskur, etter anvisning fra «vår sjåfør», – bare gå tilbake.. altså skur lengre ned. Ok. Takk!
Fant buss 4. på elektronisk tavle.. – 8 min, ble til 10 min.venting, men det er småting, været var fint, i dag!
Kjøpte billett på app, så enkelt og greit egentlig..
Bussen kom, vi fant plass.
Åj!! -så jo at dette ble feil retning i bybildet, men vi skjønte jo at vi kom nok til målet,
-om ikke nå så senere..
To andre passasjerer oppdaget det samme, etter en samtale med sjåføren som beklaget at ,- ikke forsto.. spørsmålet om reisemål.
De gikk av i håp om en annen buss.
Vell, vi satt …med kofferter i fri bevegelse.
Ved endestopp, sånn ca. 15 min,kom denne sjåføren og lurte på om vi var på feil buss,
-det var jo ikke så rart, vi satt jo der å holdt i kofferten og så nok litt « bortreist» ut.. nekta å gå av, liksom🤣
Etter en forklaring.. Nei, nei ikke rett..!
Dere skulle stått på andre siden av gata der nede i byen…
Jaha! Det sa ikke den trivelige karen fra flybussen..
-Ikke problem, eg kjøre tilbake, dere er med.. skal bare lade bussen først, -elektrisk!
Joda, grønt liv..!! vi har jo god tid..
Vel halvveis mot utgangspunktet, der på holdeplassen sto de to som gikk av i håp om hurtig framkomst, –
men akk!! De kom på igjen..
En rundtur, en tur i sol, til målet på 17 km, tok over 1,5 timer.
Altså like langt som en flytur over halve Norge brukte vi på bussturen på 17 km.
Billetten på appen var utgått på tid..
Kommunikasjon kan være veldig komplisert når ingen forstår..
Ikke forstår eg heller, når ikke sjåførene forstår,-disse strekene og tidtabellen med flere kolonner og farger..
Men for å se stort på det, på en fredag.
Fikk vi en busstur gjennom byen på steder vi sjelden er på, det var bonusen i dag🤣😁
Men konklusjonen er; bygg flyplasser, det sparer tid!
Det har vært noen fine late og opplevelsesrike dager i Kargicak, i Alanya Tyrkia.
Å nyte dagene i «Villa kostanok» hos Egil å bli « bortskjemt» kjennes veldig fint..
Vi har opplevd mye; -bilturer til hav og fjell og fossefall, badet i salt sjø og basseng, møtt nye mennesker og dyr, byturer, marked, restauranter.. -og ikke minst, spist deilig hjemmelaget mat.. ute på altanen i passe varme.
De hjemmelagde middagene med råstoff fra egen hage, lokale markedet og Helgeland, servert ute på altanen under den mørke varme kveldshimmel, var smakfulle for gane og sansene… -med godt i glasset til..
Å, det hjemmesyla jordbærsyltetøyet! Snadder!! Gledde meg til frokost hver dag, så godt!!
Det å kunne gå på grusveiene, utenom og bakafor turistgatene var for meg veldig spennende og interessant. Det å kunne se noe av hverdagsmennesker i sitt miljø, gjøre sine hverdagslige gjøremål i en annen kultur og land, se likhetene og ulikhetene, gir meg mange tanker og respekt også for baksiden av turisthotellene i gull og prisme…
Noen bilder har satt ekstra spor som:
-Å se den gamle lille dama i mørke klær, med skaut på hode og små sko, gå å leie kua i bånd, føre den til litt mat. Sitte der å vente til den har spist opp, for så å gå et annet sted.. Så henne ofte fra morgen til kveld.. Var hennes jobb..
Så en ung gutt på ca. 10 år.. En « ryddegutt» på familiens restaurant. Vi var der på kvelden. Han var sammen med flere voksne, ryddet, brukte moppen ved uhell,bar brettene med mat og drikke til bordene, ryddet i stor fart.. Hadde lært å sjarmere unge damer..en oppvakt sjarmør..
-Tidlig krøkes.. ( det måtte vår generasjon også, hva nå?)
Det eg har sett av Alanya er at det er fint å være gjest og turist her for oss norske, rimelige priser, fint folk og varmt klima.
Takk til Egil og « kjekken» for en fin Tyrkia opplevelse.
Rusler rundt å ser på all frodighet og frukt i nærområdet.
Får plukke med hjem fersk laurbærblader fra hagen.
Er jo eksotisk og spennende for en fra « iskanten» i nord.
Herlig duft av fersk lauvbær…
Fiken. Fersk og nydelig.., ikke bare tørket til jul. Vokser i gårdens hage og langs veien..
Granatepler.. bare plukk..
Kaktusfrukt.. rett nedi svingen langs veien.. sikkert god, … de stikker, det vet « kjekken»
Bananplantasjer over det hele… med og uten tak over.
Bananer..blomst. Vakker..
Dette noe… det er mye mere..
Et rikt land på matprodukter, det så vi bla. på markedet… Rikt på vann, kraft og solvarme. Selv om jorden virker « steinete og tørr» er det fruktbart her i området.
Stor forskjell på levesett på landsbygda og turisthotellene. Forskjellen ligger hage om hage i noen områder… (et skur og et høyt gullforgylt hotell).
Valget falt på Lammeskank, med en god vin og øl til, smakte helt nydelig, og ble «stappmett» . Pris; ca. 200.- Norske pr. pers. joda!
Det har blitt restaurantbesøk tidligere også, men hjemmelaget middag, servert ute på altanen hjemme her hos Egil under kveldshimmelen, er best.. og mat kan han..
Vi venter på resten..
Det er ca. 8000 Norske som har hus/ leilighet i Alanya kommune. Det er forhåndsvis billig å leve her, og et helsemessig godt klima med stabil varme og trykk.. ( kjenner det selv på gikta..)
Mens vi venter på «skanken».. fikk vi brød. Ganske så « oppblåst» tyrkisk hvete brød, smakte som flatbrød, servert med oliven, aioli og salsa til..
En hyggelig kveld, med hyggelig selskap og hyggelig betjening.
Enda en ny dag, sol og varme.. stabilt, her i Tyrkia. Det er godt, til og med veldig Godt, å stå opp til stabilt varmt vær.
Min kropp, mine ledd, klager ikke, og da gjør ikke eg det heller..
Egil, husverten, har servert meg dagens første kaffe ute på altanen, her i kroken ved bassenget, med sola som skinner meg rett i ansiktet.. Koppen ble tom..
