Ja visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka? Varför skulle all vår heta längtan bindas i det frusna bitterbleka? Höljet var ju knoppen hela vintern. Vad är det för nytt, som tär och spränger? Ja visst gör det ont när knoppar brister, ont för det som växer och det som stänger.
Ja nog är det svårt när droppar faller. Skälvande av ängslan tungt de hänger, klamrar sig vid kvisten, sväller, glider – tyngden drar dem neråt, hur de klänger. Svårt att vara oviss, rädd och delad, svårt att känna djupet dra och kalla, ändå sitta kvar och bara darra – svårt att vilja stanna och vilja falla.
Då, när det är värst och inget hjälper, brister som i jubel trädets knoppar. Då, när ingen rädsla längre håller, faller i ett glitter kvistens droppar, glömmer att de skrämdes av det nya, glömmer att de ängslades för färden – känner en sekund sin största trygghet, vilar i den tillit som skapar världen.
Avkokt sei står til klargjøring for morgendagen,fersk uer i dag ga to timer dyp søvn på sofaen… snakk om middagshvile!
St. Hans maner frem barndomsminner om bål og brus oppe på hauen, måtte være synlig i terrenget, som en vardebrenning….
Røyk fra bålet var tingen! Skulle konkurrere med naboer, og gjerne se utover til naboøyene hvem hadde mest røyk.
Oppgaven med å danne bål var vår, vi og nabobarna, men pappa ga ofte en hjelpende hånd med å frakte våre «kraftfôr sekker« med mose, lyng, tørr tang, jeske til bergets fot der vi halte det opp og bar på plass.
Herre min hatt ! Hvor vi jobba i uker for denne kveld!
Vel oppe på hauen hadde våre mødre med bokser med smurt mat, formkake etc. og kaffe på termos. OG, det store,.. hele TO flasker brus, med hull i troppa! JUHU!!!
Kjenner smaken av eventyrbrus!
Blir vel litt « voksen brus» og et lite bål i kveld, etter kaffen.
Ha en fin midtsommeraften alle mine lesere det ute. Klem og lykke!
I dag fikk jeg en fin bukett rabarbra fra øya på Helgeland, øya der jeg har bodd lengst..
Min søster Anita kom med denne fine gaven, en gave med omsorg.. hun vet jeg liker rabarbrasuppe med is…
Slike gaver fra hjertet er gode å få.. ingen store ord og fin pakkepapir, men omhyggelig pakket for å holde friskheten.
Rabarbra var i på menyen i min oppvekst og jeg tok den med videre.
Suppe og grøt var sommerdesser. Syltetøy til hele året, godet på vafler, brød og kakefyll.
Den gang ble de variasjoner som var tilgjengelig brukt. Ikke alle hadde rabarbrarot i sin hage heller.
Rabarbraplanten er en gammel, hardfør, mat og medisinplante som opprinnelig kommer fra de nordlige og sentrale deler av Asia.Planten ble dyrket i Europa fra 1600-tallet.
Den sure smaken av rabarbra skyldes hovedsakelig malonsyre (eplesyre), men stilkene inneholder også endel oksalsyre som kan gi økt risiko for nyrestein.Rabarbra kan også virke som avføringsmiddel.
Her nord høstes rabarbraen vanligvis frem til St. Hans. Etter Sankthans blir planten stadig mer trevlete, «går i stokk»,når den bygger opp næring til neste sesong.
Som barn var det en fest når vi fikk en sukkerkopp og en rabarbrastilk…
Ja, ja mye til fest!! Men sånn var det!
Takk for omtanken og gaven til min søster! Blir mye dessert dette ..
Rabarbra, vann, sukker, vaniljestang, kokes og tykner med potetmel. Is eller krem til topping, supert friskt!!!
Tilbake til hverdagen etter en lang og fin reise i deler av vårt vakre land. Det er fint å ha muligheten til å oppleve nye steder og nye utfordringer, men det er godt å komme hjem igjen, og bra er det!
I dag fikk jeg oppleve at «reven er en luring» selv etter sin død.
Jeg har en utstoppet rev som jeg skulle lufte litt. Satte «den luringen» i en eske ut på et lite glass bord ute på altanen. Der satt den og skue utover skogen med sine Glassøyne, et fredelig syn!
Men Jammen sa jeg fred!
bare minutter etter ankomst satte «spetaklet» i gang, hele nabolaget ble varslet!
Alle de Fugle-arter som finnes i området svermet rundt min altan og skrek av full kraft og angrep med full skyts! Helgefreden ble forstyrret og like for anmeldelse!
Jeg fikk tak i «rævjævelen» og «hånka» han inn i sikkerhet. Etter en tid ble det Ro i leire…
Men ei Sjur ga seg ikke, hun kom nesten inn for å undersøke hva dette var for noe. Den «tøtta»gir seg ikke så lett!
Så her sitter vi! Blir ikke ut i naturen med det første…
Men det er artig å se og observere Samholdet når farer truer, og at fuglane vet hvordan faren ser ut! Selv om den er død…
Var på besøk til Bygdetunet «Jutulheimen « i Vågå, en samling av gamle hus og møbler fra stedet.
En flink guid fortalte oss mye historie, interessant å høre på. Vi var alene der så vi fikk all oppmerksomhet og tid.
Kjørte forbi «Jutulporten«,ca. 25 m høy innskjæringene i skiferlagene i Prestberget. Kjent som døra inn til troll og jutul i Asbjørnsen og Moe eventyr.., artig det…
Spennende å få ta del i …historien om folkene.. og håndverk.
Mye vakkert !
Mange kom og gikk…Denne stua var en gang et rettslokale. Her ble en av de siste dødsdommer, ved halshugging, gjort…Tilskuere fra fjern og nær strømmer til da bøddelen kom.Speilet her vant pris på verdensutstilling i Paris. Er skåret ut av furu og gullforgylt. Denne benken er spesiell da ryggdelen kan skifte side. Når uønsket besøk kom ble ryggen vendt mot, og er du velkommen er setet mot deg.Fint skapEn spesielt knyte teknikk er brukt her.VågåJutulporten.
Naturen vår har et mangfold som av og til kan ta pusten fra en «stakkars«. Føler meg ganske så liten i møte med noen av disse naturkreftene.
Den ene av dem er de store kraftige fosser som renner nedover de høye fjell og flåg med en buldrende kraft som sier at her er det krefter, og at her er det «jeg som er den største«, pass deg!
På Vestlandet er det mange av disse kjemper.
Vøringsfossen er kanskje den mest kjende fossen i landet. Her stuper store vassmengder 182 meter frå Hardangerviddeplatået ned i Måbødalen.
Da vi passerte var det en tett tåke som gjorde utsikten noe amputert, men fossefallet og den dramatiske overgangen mellom fjord og vidde ga et sterkt inntrykk.
