Kveld, og en lang kjøretur i fantastisk fin og variert natur er over. Veiene var fin, men siste del har noen glemt i de siste 20 år.
Kirkenes har ingen campingplass, men Spar kjøp. Vi kjørte videre etter et kort opphold.Veien mot Grense Jakobs elv var en naturopplevelse, samme er målet.
Var heldige å få kilt oss inn på en fin liten utsiktsplass på veiens ende. Her sitter vi å ser ut mot Nordishavet og Fiskerhalvøya på Russisk side, i solnedgang, nydelig.
Deler bilder.
Kl. 22.25
I full fart på veienStengt grenseNorges eldste fjell, sto det på tavlaDet satt en soldat inne i gapahukenDekorativt Russisk grensepost på odden bakKjekken speider Radar på Norsk side
Fra Alta over Sennalandet til Lakselv og Tana, derfra over Varangerbotn mot Kirkenes. Variert landskap. Sennalandet var grønt landskap og flatt, over Varanger var landskapet mer steinete og karrig.
Vi fikk oppleve de multerike myrer, ble fort noen kilo i bøtter og spann, ble veldig fornøyd med den fangsten.
Vi brukte god tid på turen, stopp her og der. Veiene er helt topp, mange nye tuneller og veistrekninger. Vegetasjonen er mer åpen, men fortsatt tett enkelte steder. Været fortsatt fint, men skyet litt over på slutten av dagen, helt greit. Truffet nye folk med spennende historie. Et spesielt møte var møte med Karen Anna, en liten dame i en salgsbod på turistplass i Kvænangen. Hun satt der, i bua med samisk salgsvarer, var hyggelig og pratsom, tok sjangser på å ikke bli smittet. Etter hvert i samtalen fikk vi en spennende historie om kultur. Det er gitt ut bok om henne,» Karen Anna med sin sida» og film klar i september. Må nok få bestilt denne.
Naturen er mektig, fjellene i rekker som strekker seg majestetisk mot horisonten, og store og små fossefall deler daler og gir elver med fisk, og grønne sletter.
Øynene og kamera har hatt lite pause i dag, en vakker landsdel.
Deler noen glimt med dere.
Lyngsalpene
Lyngsfjorden
Karen Anna vil ha med en fra følget på bildet
På bruktbutkikk i Storslett i Nordreisa traff vi felles kjente. Verden er liten.
Kurs mot Finnmark. Første etappe er stopp i Kvæfjord, Austerfjord hos min søster og svoger. Her har dagen vært fantastisk på alle måter med vær, mat og sosialt. Austerfjord viser seg fra sin beste side.
Vi, jeg og kjekken reise videre i morgen mot nord.
I dag reiser siste sommerbesøk hjem, langt mot sør i landet. Mitt yngste barnebarn som har feriert med bestemor ei stund.
Jeg har vært så heldig å hatt besøk av nesten hele gjengen i sommer, veldig stas. Vi har opplevd mye sammen på kort tid. Har også truffet slekt og mimret.
Jeg har så mye å takke for, og mange å takke.
Takk for fine uker! Håper på nye besøk om litt.
Det er en tomhet i å si «ha det» og takk for besøket, men et i håp i å si, håper å se deg snart igjen, og velkommen tilbake.
HestmannenTo av mine jenter
Burger med prinsessa, den eldste jenta av barnebarna
Å gå i for store fotspor kan være vanskelig for å si umulig. Best å sette dine egne spor, store eller små. Ei av mine sine vet å sette sine egne spor.Ble både baking og smaking da slekta kom.Opp for å se soloppgangen med « lille» yngste bsrnebarn.Nabokona bad meg med på bærtur.Selskap med nære…Fiskesuppe med bare ferske ingredienser
En fin rusletur i Mo i Ranas gamleby, et museum, et moderne og kunstnerisk nydelig område i kanten av Ranfjorden. Et godt besøkt område med skulpturer, beplanting og sittebenker.
Det er håp i hengende snøre, sies det. Alltid spennende å se hva som napper i snøret som blir slengt over bord i håp om storfangst. Storfangst kan være så ymse.
Oppe på fjellet i fin natur ligger demning til kraftverket nede i dalen.
En fin tur som anbefales.
God tur! (Mye multeblomster!)
Foss ved demningen.Statsskog saget ned gran som ble plantet, og ikke passet inn i vår natur.Fine rasteplasserFlere vann
Litt av landskap
Kraftverket med en turbin, den andre i oppbygging.Bygda Sundsfjorden fra oven.Sundsfjorden i tåke.Klenodium .Trerør i rørgaten fra eldre tid. Laget av impregnert materiale.
Disse låsebandene holdte rørene sammen. Disse måtte manuelt strammes ved lekkasje.
Mine sine to prinsesser fikk heldigvis muligheten til å komme sammen i år også. Avstander, alder og annet som hender i livet endrer gjerne mønstre, muligheter og treff.
Forventningen som utsprang seg i forkant av selve møte var like sterk som møte mellom de to prinsesser. Som en magisk aura kunne jeg se bindingen mellom dem da de møttes på fergekaien, skravla gikk i ett , og om tema bestemor aldri har hørt om.
Med undring og ydmykhet kunne jeg se forventningen, se ønsket om å gjenskape gode minner, sommerminner.Helt fra de var «pitte små» og var på sommerferie, og i mormors hage lå de i telt på plenen utenfor kjøkkenvinduet. Det samme i år. Hun som kom først hadde planen klar og handlet ut fra det. Litt startvansker med oppsett ble det, men tilbud om hjelp fra mamma ble avslått, sånn først, men så ble ting for komplisert med ødelagte teltdeler, da var mamman der og god å ha.
Teltet ble satt opp på samme plass som sist. som (Hovmesteren)
Jeg har sommerminner om metervis av hesjer!! Huff ! Men på toppen av høyvogna var det paradis! Og kroneis, til 1 krone. Og søskenbarn som kom fra byen på besøk på landet var spennende, som en annen verden.
Som bestemor så får jeg være her og kan kontaktes når saupkjeks boksen er tom!