Hverdagsblikk

Hei.

I dag har vi hatt «kvalitetstid» bestemor og prinsessa. Vi har laga mat basert på oppskrifter fra våre formødre, både mine og hennes. Disse delikatessene ble,og blir brukt og laget gjennom mange tiår, hundre år. Men noen ingredienser er endret og byttet ut til «nest best» ,fordi disse ikke finnes i handel  i dag. 

Ting endres- fremskritt kalles det. Det er bra og slik skal det være. Men vi kan strebe etter å holde linken av tradisjoner kvinner har delt gjennom slektens gang åpen og levende. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Det er spennende, lærerikt og viktig.          Og når jeg i tillegg har en lærevillig 15 åring som assistent og lærling er saken «plankekjøring».

 Det har vært noen smakfulle og herlig timer.  
 

Helgelandsgomme «kvitgommen» og saupkjeks, her i familien « mormor kjeks».

Saup,er det «syrlig vann» som blir igjen etter at rømme er blitt smør. Dette ble brukt til mange  matretter, en viktig tilsetting for god smak. Mange kjerner smør på sine gårder og var selvforsynt, andre fikk en smak. Skulle gjerne hatt noen liter av dette, en vanlig smak og tilsetting i min barndoms hjem.

Tenk det!  
Timer der det er bestemor som må ha telefonen!!! 
Til å ta bildet, bare det…sant!

Til ettertanke. Vi over 66 har mye å bidra med hvis vi bare finner rette kanal og lytter.

Ferdig! Nam, nam. Til kjeks, brød, vafler etc

Ferdig! Nam å atter nam! Ingen slankemat.

Lærlingen anbefales for videre jobb.

Hei!

Del 2.  
Sagnet om trollfjellene på Helgeland har mange varianter, men essensen er den samme. Slik er det med sagn, folkefortelling, som lever videre gjennom fortelling. Dette er min brodering av historien. Håper du liker den og bruker den videre.

      Svaret  var NEI!
Hørt på maken! Ingen sier nei til rytteren og jegeren fra Lofoten, og dessuten tar han ikke et nei som noe svar. 
Han blir bare mere besatt av tanken på å erobre vakre Leka, det er det hun heter. Han roper enda en gang over fjorden at han akter å komme over. Leka, vil ikke ha noe å gjøre med den selvgode typen, hun liker han ikke i det hele tatt. Hun svarer det samme, ikke anstreng deg !

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Denne kommunikasjonen fanger mangens interesse, ja, så godt som hele Nordlandskystens trollverden. Det er som luften vibrerer av spenning og en forventning av ett eller annet uforutsigbart.

Det skjer. Mannen til hest setter i galopp sørover leia.                               
Leka, skal bli hans står i pannelappen.

Lyden av hovene og brus av hav og luft skremmer jentene, de flyktet sørover, hjem. Tar med seg baksteutsryret og springer det de makter. Tiden et knapp de må komme seg hjem før soloppgang. Sol er døden for dem.

Det som utspiller seg nå setter hele trollverden i fare, farelampene glemmes i minuttenes drama.

Rytteren når inn på jentene. Leka er lett på foten, men er sliten og nær ved å gi opp da det plutselig blir stille bak henne. Det er da rytteren plutselig innser at han et i ferd med å tape, tape mot sola! Han tar opp sin boge og pil, og lader, hvis ikke han får Leka skal heller ingen andre få henne!

Dette ser alle. Suliskongen handler, han tar av sin store hatt og kaster den ut i håp om å bremse pilen som er sendt ut for å ramme vakre Leka.

 Katastrofen og seieren skjer i samme sekund som pila går gjennom hatten og lander i havet ved Brønnøy. Sola med sine stråler kommer over horisonten, og en voldsom rystelse skaker land og hav  med en kraft som aldri siden kan måle seg, da trollverden blir som stein.

De glemte å ta seg i vare da leken var god.

Og her står de den dag i dag, som veivisere og naturskjønne skulpturer i en ny tid.

Vågakallen i Lofoten,                                tante Landegode utenfor Bodø,                                Hestmannen under Polarsirkelen,                De syv søster på Alstenøya ved Sandnessjøen,                                  Torghatten med hullet ved Brønnøysund,   pila ikke langt unna,                                  Leka ved fylkesgrensa .                        Kjevler, bakstefjøla og spø ligger slengt ved Tjøtta  gård på Tjøtta.                                   Pil og kagge ved Trænstaven.

Trollskap tåler ikke dagens lys.

 Legger ved noen bilder malt av mitt snille søskenbarn Grethe Marie. Takk for lånet, Grethe.

Hei!

Jeg vil ta dere med på en reise fra Lofoten og til Trøndelaggrensen. En reise gjennom lidenskap, drama og egoisme, men også livsviktig lærdom om veivalg.

Om hendelsen er sann eller ikke får vi la stå åpent for vår fantasi og dømmekraft. Sagnet sier at det var sånn det var. Slik ble seilingsleia langs vår kyst tryggere å manøvrere i, som seilingsmerker.

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

Det hadde seg slik at for riktig gammel tid tilbake bodde det en mektig konge i Lofoten som regjerte over store naturressurser både til land og hav. Vågskallen, var hans navn. Han hadde en sønn, en «villstyring» og  mulig en «pappagutt». Han var glad i jakt, og jaktet gjerne på fine jenter. Hans far ønsket at han kunne finne seg en kone og om mulig «roe ned levra» en smule. Han var også en god rytter, ofte sett i full galopp med pilkagga over skulderen ut på nye eventyr.

Så var det en vinterkveld og natt, før «Lofotsesongen «at det skulle bakes flatbrød til mange sultne fiskere. Bakingen foregikk hos Landegode, hun hadde fått hjelp av sine åtte nieser fra sør på Helgeland. De var unge, vakre og full av livstyrke, kjekt for tante å ha til hjelp og på besøk. 

De bakte mye en kveld og natt. De ble svette og full av mel. 
Slik at ut på nattmorran gikk de for å ta et bad i Saltenfjorden. Kaldt? Nei, ikke for de tøffe Helgelandsjentene som var varm.        De danset og svømte, lekte og lo uten en trå, og seansen vakte oppmerksomhet rundt om, som det ville gjort det i dag også .

Også den « Gyteferdige» jentefuten i Lofoten fikk dette på netthinna og hørekanalene, og øynet straks en sjangs. Han speidet og fant den ene av søstrene så svært attraktiv, henne skulle han ha tak i, og han pleide å få det han ville, må vi huske.
Han handlet, og ropte ut over Vestfjorden  at han var interessert i bedre bekjentskap, kunne det være gjensidig? 
     Svaret var, NEI!

Resten kommet i morra, trur jeg…

Hei.

I dag, tidlig ved hanegal, bega jeg meg i vei fra Salten til Helgeland, på den Nasjonale turistvei. Lærte noe nytt i dag også, har ikke fått med meg den benevnelsen av kystriksveien, ikke alt som slår inn! 
Var heldigvis ikke mange som var oppe så tidlig, så turen gikk unna og jeg fikk god tid til å knipse litt av naturen. 

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Og det var bare litt, den vakre utsikten passer dessverre ikke inn med stopp og utkjørsler. Der der var utkjørsel var det også tett skog, og der det ikke var skog var det ikke stopp, ble så for…

Landet gror over! Og vi kjøper ved fra «langt bortistan»??!! «Verden vil bedras» heter det, og med rette.

Vell, nok om det. Helgeland har nydelig natur, og den nyter jeg så godt jeg kan, og det anbefaler jeg andre også å gjøre, unne seg selv det,» fordi du er verdt det».               -Du kommer tidsnok til verdens ende-.

Deler litt av dagen med dere som er interessert.

Hei.

I dag slo jeg i hjel ventetiden med å rusle i kjernen av Bodø byen en times tid. Gikk no der og brukte Telefon kamerat. 

Når en har god tid finner en på så mye rart, noen ganger veldig spennende også. «Ledigang er roten til alt vondt»sier ordtaket, ikke alltid, men mye i det. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Bodø er en by i vekst, nytt og gammelt, rent og pent, men mye vind.

Tar den som vil med på en rusletur gjennom bilder, men byen har så mye, mye mere.

Hei.

Sommer og 10•c, i går 27•c, det er variert meny her i nord. Har sin sjarm det også, vi rekker å bli avkjølt mellom hetebølgen. 

Vi som bor her i og rundt polarsirkelen blir formet av naturens kraft og skiftende omslag.  Vi er kjent for å bruke kraftige salver i ord og bevegelse, som været. Altså formet av omgivelsene, sånn er det. 

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

I kveld ble det en liten tur til frodige Saltstraumen. Straumen var ikke så sterk da vi var der, men fin fiske straum. «Straumseien « er et begrep, fineste sei. Fisk som har brukt sin kropp i kampen mot vann kraft og blitt en «atlet.»

Når straumen er på det sterkeste er det kraftige lyder og bevegelse som er en fantastisk opplevelse å være i. Når du sitter eller står på kanten av bergene,og ser og hører brølet av kraften i tidevannsstrømmer skjønner du at ,du, ikke er verdens konge.
 

Det er mye vakkert rundt straumen også. Det er opparbeidet gåstier og sittebenker.

Til inspirasjon. 

God fornøyelse og god tur. 
 

Hei.

Saltfjellet i dag var en fin opplevelse. Sommervarme, lite trafikk enda og fine veier. Må bare rose de som har bygd veiene sør om og over fjellet, fine og oversiktlige veier, fint utsmykket med detaljer som små bekkefar formet som trapper etc.

Vi gikk  en tur i landskapet overfor Polarsenteret, fikk en overraskelse der i form av steiner. Tusenvis av varder og hilsninger. 

Deler bilder.

Hei. 
Tanker fra en hengekøye under foten av Saltfjellet.  
Tenker på at jeg er heldig som som har en familie som ønsker meg og min venn velkommen, ingen selvfølge det.

Denne helga var vi ekstra velkommen. Vi, min altmulig mann og jeg, meldte oss klar for dugnadshelg, helt frivillig og uten forespørsel. Huset trengte en mak up . Og vi vet at hardt arbeidende ikke har nok timer i døgnet. Det et godt å få hjelp, og godt å kunne gi hjelp.

Flere familiemedlemmer stakk innom i løpet av helga, noen kom og gikk, andre blir lenge, alt ettersom.
 

Annonsørinnhold

Januarsalget: Stor oversikt over de beste kjøpene

Nå er jeg ferdig med mine malejobber og latt meg synke ned i en hengekøye i hagen. Her ligget jeg godt skjult i ettermiddagssolen og hører på de som enda jobber, og noen fugler som også jobber. Jeg føler litt på at jeg sniker meg unna, ingen god følelse det, men jeg et jo ferdig , så da så.

Tenker at jeg er heldig som kan jobbe og kjenne gleden av det. Ingen selvfølge det heller. 

Dugnad er fint, meningsfullt, sosialt, lærerikt  og  ikke minst gode måltider sammen. Vi er sammen for å løse oppgaver. Har vært herlig å høre på Diskusjoner og ulike synspunkter for å løse oppgavene som skulle gjøres. 

Viktig å ta vare på de dagene vi har og bruke de krefter vi er så heldige å måtte ha.

Jeg håper livet gir meg flere slike dager og muligheter.

»Ikke viste vel jeg at dagene som kom og gikk, var selve livet» Har noen sagt.

Hei.

«Å slikke sine sår,« sies det, men hvor kommer det fra?

Måtte bla litt på nettet, og fant noe av det jeg egentlig visste, og noe nytt. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Akademis ordbok sier:

 -prøve å komme til krefter, summe seg etter et nederlag e.l.

Vi vet jo at dyr slikker sine sår, men det gjør vel ikke vi , kanskje vi skulle?!

Fant også denne : 

Ny forskning viser at et stoff (protein) i spytt, Histatin, gjør at sår gror raskere. Det kan revolusjonere behandlingen av brannskader og kroniske sår. 

(Se, Gerald Weissmann, redaktøren i tidsskriftet FASEB Journal som publiserer forskningsartikkelen på nett.)

Dette gjelder for de synlige sår, men de lite synbare er like vonde.

I dag går jeg her å »subber» i tøflan og plastret mine sår. Eg vurderer ikke å slikke de heller, dessuten klarer jeg ikke å slikke mine hæler. Skulle jeg ved et under få det til ,så er det ikke sikkert jeg noen gang ble gangfør igjen. 

For femti år siden hadde det gått lett, men noe ble borte på veien til 66, og annet kom, sånn er det.

Mine gnagsår på hælene kom av at jeg skulle være så «in» å gå med bare ankler på St. Hans feiringa, tullkjærring! Det straffa seg å ikke ha på sokker i skoen i over +20 grader der svetten ranet «oppover ryggen «på gåturen. Noen lærer aldri !! (Har skjedd før!)

Men dagen i tøflan er ikke bortkasta. Bakedag !! 
Og fant ut at hamburger er kjempegodt. Andre dag med burger på menyen,uten potet!!!                 Hva skjer ?! 

Prøver å høre på denne ;                                -Always look om the bright side of life…
 

Bodøsjøen er en av de mest populære turplassene i Bodø. Gjennom hele året og under alle værforhold er det mange turgåere her.

I dag inviterte Bodø revmatisme forening til utelunsj. Det ble noen koselige timer sammen med hyggelige damer i disse fine omgivelser. Praten går lett når rammene rundt er gode. Og skive med ost er godt for folk og ender, pluss frekke måker, som kom i lav høyde.

Her holder Salten museum også til med mange bygninger, og Jektefartsmuseet som er et maritimt museum, men utstillingene handler vel så mye om handel. Jektefarten var handelens livsnerve i Nord-Norge i hundrevis av år. De store, åpne farkostene fraktet tørrfisk, tran, klippfisk og sild til byene lengre sør, mye til Bergen. 

Annonsørinnhold

Januarsalget: Stor oversikt over de beste kjøpene

Vi har en rik historie på å gi, eller dele av våre ressurser. Vi et ett raust folk her nord, mener no jeg.

 Deler noen bildet fra denne perlen i Bodø. Anbefales å besøke.