Hei.
Tanker ved frokosten ved mine foreldres hus, mitt barndomshjem. (En ikke planlagt reise, ren spontant.)
Sitter her med min havregrøt, ser ut av vindu mot en speilblank fjord der hurtigruten er på tur sør. Et bilde som har vært gjennom vindusglasset i mange, mange år til samme tid hver dag.
På sine gamle dager, da dagene ikke hadde sine faste gjøremål lenger, pleide pappa å stå ved vindu å se hurtigrutene, nord og sør passere og kommentere om de var sein eller til rett tid.
Det ble noe fast..
Trenger vi noe fast, noe å se frem til for dagen?
Ja, det trenger vi alle, og spesielt når et langt arbeidsliv er over, en hektisk tid er over. «Å gå på tomgang sliter ut maskinene.«
Mammas ord kommer inn i tankene akkurat no når jeg skriver dette.
-Det er viktig å huske på å ha rytmen-. Rytmen for dagene og året.
Hun hadde rytmen, med middag kl. 14, hvile og andre planlagte gjøremål.
Noe med det!
Prøv! kan lett gi livsglede !
Bare noen refleksjoner på morran her ved bordet i påvente av båten skal komme å ta meg med til en jobb.
