Hei.
I dag våknet jeg opp til solstråler, trodde knapt mine egne øyne, men kjente varmen, og herre skaper det var godt. Værmeldingen hadde meldt det i går, men værmelding tror jeg like mye på som nissen, altså ikke helt. I Alle fall arbeidslysten trengte seg på som en løvetann gjennom asfalt. Hus og hjem trengte sårt til vask og luft. Ut med tepper og sofaputer, bord og stoler vasket oppe og nede. Vasket klær og tepper.
På slike dager er fjordlands helt topp for en over 60.
Så kom jeg på at en ostekake kunne jammen ikke være feil på en soldag, tross alt lenge siden en slik gjest var på besøk. Må ta godt i mot sine gjester, det lærte jeg hjemme, i gamle dager. I grunnen en fin lærdom.
Utrolig hvor mye solen gir, og jeg/vi tar imot av dens energi. Det er som om kroppen våkner og gror. Som i sangen :Nu livnar det i lundar. . Og atter som eit under Nytt liv av daude gror. Det stemmer!! Han Elias Blix hadde rett.
No har jeg fått en gjest, så No blir det solkake. Ha en strålende dag, og kjenn på varmen,( 6 grader ute, men inne er det mere.). Klem.
