I ettermiddag har eg sett på en film, en sterk historie.
Åpner opp for å forstå, akseptere, respektere og erkjenne en vending i livet noen av oss ( en del av oss) vil få erfare..
Vil bare dele, -den er for voksne..
«The Father» er en rørende og sterk skildring av hvor grusomt det kan være å leve med demens, både som pårørende og pasient.
Anthony (Anthony Hopkins) er pensjonert, bor alene i London og mister sakte, men sikkert virkelighetsoppfatningen, på grunn av demens. Han er, som mange i samme situasjon, irritabel, sta og opptatt av å beholde selvstendigheten. Derfor blir han kraftig irritert da datteren Anne (Olivia Colman) kjefter fordi han har behandlet sin nyeste pleier dårlig. Frustrert blir også Anne, som er utslitt av å måtte ta vare på sin trassige far.
«The Father» er en studie i hvor hjerteskjærende det kan være å være pårørende til noen med demens, men filmen er aller best når den viser hvordan demens oppleves for den som lider av det.
Det er nemlig forfriskende nok fra Anthonys perspektiv vi opplever handlingen i regissør Florian Zellers første spillefilm. Det er litt av et perspektiv.
-Livet er ikke for amatører..
Ikke en morsom film, men ikke alt i livet er det..
Synes bare at det er så viktig å kunne bedre forstå..
en fryktelig sykdom som jeg heldigvis ikke har vært i nærheten av. men det har mange av mine venner gjort. jeg har bare sett demente på film.
Hei. Ja, det er en fæl sykdom. Heldige de som slipper i nære relasjoner. Mitt kjennskap er gjennom jobb og noen bekjente. Det er mange varianter. Åpenhet er viktig. Ingen velger å bli syk😘
Har sett denne filmen. Sterk film..
Demens et en grusom sykdom.. Og jeg tenker mye på denne filmen mange ganger.
Hei. Ja, en fæl sykdom som trenger oppmerksomhet. Å denne filmen vil nok sitte i hodet en stunt .