– pleide onkel Ragnar å si.
Ble en 12/13 timers tur, altså en dagstur i går, til vakre Steigen.
Parti fra Nordskot.
En en tur sammen med lillesøster, en besøkstur til gamle tante på 95 år.
-en vandring og besøk på forfedres grunn.
en kjøretur på kryss, en opplevelse av bygdas kreativitet i mat og hygge,
-en mindre hyggelig opplevelse i trange tuneller der trailere møtes…
en soldag med lite trafikk..
Kråkmotinden i ettermiddags lys
-En Herlig dag!
Mange inntrykk !
I dag skal « kjærringa» på langtur i sin lille blåbil, skal kjøre ca. 200 km, og så i retur… blir bra det for meg på en dag..
Er jo bortskjemt med at « kjekken» kjører langturer, eg bare kommenterer fra sidelinja, heldigvis for han, er hørselen nedsatt på det øret…
Så i dag er det meg selv ved rattet…
Sette på cd spilleren med- Dire Straits, går unna da…håper på null kontroll..
Skal en dagstur til vakre Steigen på besøk.
Været er fint, veiene tørre, kaffeflaska og vannflaska fulle, solboller i boksen, solbriller og musikk…
-mangler bare et rosa chiffon skjerf, sånt som flagrer i vinden ut av bilvinduet …
Ha en strålende dag.
Sånn på slutten av en fredag, til musikk fra «Dansbar fredag « på radioen..
-sånn bli ferdig til nyheten kl. 19••
Baka eg skolebrød eller solboller, fikk sånn lyst på det, å da var det bare å hente fram «Assistenten», kjøkkenmaskinen…
Bruker min gamle bolleoppskrift, den kan forvandles til mange varianter, med kanel, rosiner eller vanilje.
Altså en anvendelig deig.
De ble så pass brukbare i smak at de ga « mersmak» ( ete to allerede ..)
Trenger:
Har ca.1 liter hvetemel i bakebollen, -har i mer etter behov til passe deig.
1 pose Tørrgjær for søt bakst.
ca. 1 dl. Sukker
Ca.2 ts. Kardemomme
Ca.150 g smeltet smør
1 egg
5 dl vann/ melk
litt salt
«Assistenten» jobber med deigen i 5-6 min.
Hever ca. 45 min før «Assistenten» knar videre ca 5 min.
Lager 24 boller, trykker ut en grop i midten med en skje, har i vaniljekrem.
Etterhev en god halvtime.
Stekes på 225 g i ca 15 min, til de blir lys brun.
Ha på melis blandet i litt vann, så kokos..
Spis!
Det er tid for solboller, trur eg ….
Og alle liker…, eller er det bare kjærringer.. he he
Ny dag etter en god natts søvn.. det er herlig å våkne opp og føle seg våken.. om klokka er 05 eller 11..
Kaffen, skiva og havrekjeksen er kommet nedom brystbeinet.
Sett å les på kommentarene etter gårdagens « bloggslipp», som et «vårslepp».
Vårslipp, hmm.. det minner meg om livet som bonde.
Vi slapp kyrne ut av fjøset etter en lang vinter inne på båsen.
Å det slippet var vårens eventyr!
Store og små på gården var samlet og inntok en fin utsiktsplass over fjøsdøra, der unge og gamle kyr i tur og orden kom ut i guds frie natur en soldag.
Solblinde, stive og støle kom de første nølende ut døra og snuse på luften.
De danset, snublet og datt, sloss- gjorde opp for «vinterens uenighet «der inne på båsen, sprang med halen til vers!
Vi «luftet» dyrene gjerne ved påsketid, hvis været tillot det.
For en frihet!
Dette var en gang, heldigvis har dyrene mere frihet i dag..
(Forskjellig eg kommer på bare et ord blir sakt eller skrevet!?)
Det var faktisk ordet « kreativ arbeidskraum» eg skulle ta tak i, men ble litt avspora ( som vanlig).
Kraum, -er lite brukt ord i dag.
Når eg søker det opp får eg to betydninger:
-en som beveger seg eller arbeider langsomt, tungt, -stakkar.
eller: -person som arbeider, strever jevnt og trutt.
Arbeidskraum: er en arbeidsom person.
Takk for den… tror det stemmer, he , he
Artig å ta vare på det gamle språket ( kjærringer liker- lol).
No har eg sittet her å knota så lenge at sola skinn på de «daude planter» på hageflekken min, eg bør kom meg ut å « kraume» litt…
Have a nice day!
Bare være, det er vår…
Kom Mai du skjønne milde…
Har ikke vært her inne og pålogga siden først i Desember, ble bare så lei ..
-Tenkte at ka i «svarte» holde eg på med, skriv om min hverdag, ei kjærrings hverdag kan jo neppe være så interessant for folk.. selv om eg syntes det var fint å «lufte hauet» og skjerpe tankan i ei tid med munnbind..
Vell, no sett eg no her å knote på brettet, enda det er sol ute og fire pluss.
Måtte bla lenge i di « små grå» for å finne ut hvordan eg kom hit, på bloggen og kolonna,…snakk om!
Ting går fort i glemmeboka hvis det ikke brukes!!
Dagen i dag har vært fin, gåtur og middag på kafé..( sjelden sak det..)
Prøvd meg på en aller så liten møbeltapetsering, en polstring av et stolsete.
En « forsøtten og nedsegen» lenestol har fått et fastere sete,( som litt botox).
Litt skumgummi, plastplater og polstring gjør «susen».
Ble plaga, pakka sammen, begynt på nytt.. sa noe ikke fint, men ga ikke opp, ble ferdig og det funke..
Holder så lenge det holder..
Dessuten er det salg på Bohus..
Våren gjør meg alltid ny… da våkner skapertrangen og arbeidslysten.
En Hærlig tid !
Naturen sprenger ut farger og yre låter fra dyreliv, vi kan bare bade i vår !
En gave for ei « kjærring»he, he..
Ha en fin kveld.
-Å ta skeia i ei anna hand..sier ordspråket..
Betyr vel at en må gjøre noe med problemet, eller .. bytt fokus..!?
-Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket, heter det også..
Joda mange fine ord, men hør på det er noe annet..
Vell, vi, kjekken og meg, fikk trang om å dra ut for å finne en « regnfri sone» i vår del av kloden.. et streif av lys..
Vi søkte lykken -på yr. no..
Der fant vi, i enden av regnbuen, den gylne gryte..
Pakket i bilen..nistemat og en melkeskvett.
Dro over grensa til «søta bror»- en aller så liten tur for å tømme tanken..
Etter noen timer på hjul møtte vi veggen, -den tørre veggen.
Ikke en dråpe kom ned fra oven, bare litt sol, sol nok til å fylle tanken..
Var så tørt at lauvet på bakken danset i små vindrosse, det knaser under mine lette ( vell,lett å lett..) steg…
Herlighet!
-Kor lite som skal til for å mette når sulten er stor…
Bare den tørre luft ga meg et oppløft og en glede. Livskvalitet.. helse..helsebot..
Med en cd i spilleren med gammel country, fulle rulle på tørr asfalt, kaldt, men sol i sikte..
-juhu!!
Flere fant veien fin å vandre.. «Reinkalvria « kan være hard for mange..
Den sterkeste overlever…
Kvelden var fin, en gylden morgen med solskinn ga håp om varmere dager,
-en sommer i vente.
På høyden, på grensen møtte vi virkeligheten igjen..
Vi vet hvor vi bor, vi vet hva vi har, vi vet vi er sterk, vi vet vi har overlevd «ria « før…
Mange av disse i levende livet langs veien. Disse er av tre, men fine..
Å tørre å plassere seg selv i nye omgivelser, stå der som en «tre elg» av og til er som å fylle tanken..
Bare gjøre..,
