Rart å tenke på, liksom starten på noe nytt, noe jeg ikke vet hva er eller kommer, kan være både sorger og gleder.
Sånn er det, livet, må bare ta det på strak arm. Ikke alltid det tilbys valgmulighet, men valg må tas her og nå. Noen ganger er det rett, andre ganger ikke.. et sjansespill!
Livet er ikke for amatører! Sikkert! men vi kan alle bli vår egen mester og våre sidemenns hjelper.
Å se eller å be om er ikke alltid så lett, men hvis vi vet så er det lett å gi …
Snart kommer vår dag…sa vår statsminister i sin nyttårstale, en fin tale fra en dyktig dame.
Må si at jeg føler meg ivaretatt av vårt gode samfunn.
I dag ble det en liten tur ut i stillheten i naturen sammen med min kjekke kar. Etter fine dager med mat og godis langt over «støvelskaftene« er det godt å bare puste i luft og «supe» kaffe.
Godt å komme heim til egen seng og rytmer, er blitt ei « sær kjærring»…. ikke bra å bo lenge alene, blir sær av det!
Vell, har hatt en fin gåtur sammen med «kjekken». Godt å gå i dette deilige været og føret. Og å se stråler av sola gir meg energi, blikket dras mot lyset, ahhh!
Snart er det lutefisk middag hos « kokken /servitøren/ oppvaskeren/ kjekken»
Å eg veit meg et land, langt der oppe mot nord. Med ei lysande strand, mellom høgfjell og fjord. Der eg gjerne er gjest, der mitt hjerta er fest. Med dei finaste, finaste band.…
En «luftetur» i dag ga noen inntrykk som fikk telefon/kamra ut av lomma.
En liten vandring på Ila, en bydel i Trondheim, gir dagen nysgjerrighet for historisk innhold..
Ila ble bebygd i første halvdel av 1700 tallet.
Utrolig hva jeg legger merke til når jeg går og lar « humla suse» og styrer utenom folk…
Ut på tur selv om…
Ila kirke fra 1889. Med statue av An-Magritt og kjøreoksen Hovistuten kjørte malm fra gruvene rundt Røros og ned til tamlaget smeltehytte ved Gaula. Ho er hovudpersonen i Johan Falkberget sitt firebindsverk Nattens brød (1940-1959).An-Magritt ser mot Munkholmen i Trondheimsfjorden.Døra til Ila kirke
I dag museum og kontor. Men en gang tokthuset og slaveri. Mye uhygge her. I Celle nr. 5 spøker det etter Rinnans tortur.
I romanen An- Magritt var hennes bestefar fange her. Og slik er hun tilknyttet Ila.«Hjertepromenaden» langs Nidelven, på øya, en tur jeg liker å gå når jeg besøker byen. Denne promenaden er donert av Odd Reitan.Nidarosdomen Kristiansten festning. Ble bygd av fangene fra Slaveriet. Kristiansten festning ble bygget etter Trondheims store bybrann i 1681. Da beordret kong Christian den 5. at det skulle utarbeides en ny by- og befestningsplan. I dag fremstår den som Norges best bevarte tårnfestning fra 1600-tallet, med den markante donjonen synlig fra hele byen. Nidelvens fugler ….En fin dør på Ila..Kong Sverre fronter Ila parken Ila …Osloveien …
Vaner og uvaner er lett å skape, lett å bli avhengig av, lett å la seg lede av, bli styrt av, lett å forsvare, er trygge, gode og farlige…
En god lang frokost er godt og helsefremmende,i alle fall for den psykiske delen av kroppen…
Juledagene nærmer seg slutten og et nytt år i startgropa. Har kosa meg i «selvpålagt karantene « sammen med datter og familie i Trondheim, en by med ikke hyggelige tall på smitte av corona.
Uhygge!! Mange går rundt med «gi fan» «meg først» uvaner her!!!
Bare å håpe på at de lovpålagte og personlige gode vaner vi har inne for beskyttelse er gode nok. Og flaks er lov å håpe på..
En tur i bil, en gåtur i naturen og masse film med mye godt å spise, uten butikksenter er fint å leve med.. mulig vanedannende…
Hei. Søndag og tredje juledag. Morgenstund i stille hus, bare radio NRK P1+ og meg oppe. Kaffe og brente mandler inntas mens rundstykkene til frokosten hever. Håper duften av nystekt vekker huset sånn etter hvert…
Mørkt ute enda, men på radio sies det at i dag er første vaksine mot corona satt i Sverige,» en solstråle i mørket«.
Senere i dag blir det å skje også her i Norge. La oss håpe på en fremtid som kan bli tilnærmet den frihet vi hadde. En frihet vi ikke tenkte over, men var en selvfølge for oss i kalde nord.
Fant en vits eller en sann historie… kan være begge deler..
Selvfølgelig skal veien være lett å bruke…
Hvem er det som brøyter her?
Så var det langt opp i nord på Finnmarksvidda. Der kom det en søring kjørende etter veien. Det var kommet litt nysnø og veien var litt slapset å kjøre på. Den gode søringen klarte ikke å holde bilen på veien og kjørte i grøfta. Han ble rasende og skrek og hisset seg opp. Da kom det en same gående forbi oppe på veien. Søringen skreik høyt til han: “Hvem i svarte er det som brøyter her?” Samen kikker rolig ned på han før han svarer: “Der nede i grøfta veit jeg ikkje, men her oppe er det Statens Vegvesen!”
Ha en fin dag! Selvfølgelig ønsker jeg deg og meg det, en fin dag, et fint år, et fint liv!
Forhåpentligvis få være frisk og dele fine dager sammen med kjære.
Allerede har jeg hatt gleden av å lage og servere, og bli invitert servert deling mat med julle-smaker. Begge deler er koselig og givende. Er takknemlig for denne gave og mulighet.
Men ikke alle har det slik, også i min nære krets. Vondt å tenke på og vite, men ikke alltid lett å være til stede, å dele seg. Tankene er der, og telefonen.
Har skrevet og fått sendt noen julekort, og også fått noen. Dette er en utdøende tradisjon, tror jeg da. Tiden med nye muligheter gir nye tradisjoner.
Synes julekort er stas!
Har samlet på noen av dem, minner…
Jeg og mitt søskenbarn, Kirsti, satt mang en kveld sammen med bestefar og fikk et glimt i hans skuffe med julekort. Noen ganger fikk vi tre- fire kort hver, for en stas!! Vi var så spente på hvem fikk de kortene med gull og krybbe bildene.. etterpå kunne vi dele eller bytte…
Snakk om enkle gleder !!!
Enkle gleder er gode gleder!
Skal dele noen kort med dere, med et ønske om en God Jul!
Julevask, husvask, kroppsvask, klattvask og bilvask.
Nå bare måtte jeg ta bilvasken, turte rett å slett ikke kjøre lengre enn til første bilvaskehall. Min lille blå bil er sandbrun, og vinduer i samme farge. Med andre ord trafikkfarlig pga dårlig sikt og uleselige skilt.
Det siste er vel ok???
Noe er det, lite snø, som nå, gir sanden fritt spillerom i vindkastene som hyler om novene.
Her står jeg nå, i kø, flere av oss!
Et fellesskap på fredag!
Så like før min tur, selvfølgelig, kom søppelbilen å skulle tømme konteiner som sto bak meg.
