Søndagsmorgen og reisedag, reise til byen igjen. Sitter å ser ut av kjøkkenvinduet med frokosten, skive med gomme, syltetøy og kaffe, enkelt, men godt.
Har vært utrolig godt å være her i mine foreldres hus, i enkle rammer, der noe er slitt og noe nytt. Det er mye godt i det slitte, der sitter opplevelsen som maner frem hukommelsen. Gamle kjente som banka på døra og spiste frokost med meg, noen stakk innom og spiste bløtkake med sviskerfyll ,som jeg bare MÅTTE , bake her, nam, nam. Og ikke minst den gode søvnen i den friske havluften. Takk for muligheten.
En rusletur langs fjæra er ikke feil. Hyggelig selskap gjør opplevelsen enda finere. Naturen rundt meg er nydelig, stille og lever sitt liv som jeg kan nyte og beundre. Jeg er fascinert og ydmyk for dette skaperverk som jeg et en del av. Dette bare oppsto ?!
Dugnad, typisk Norsk, gammel Norsk eller på tur in igjen? Nå er vi inne i en nasjonal dugnad igangsatt av regjeringen med selveste statsministeren som mentor. Denne dugnaden har så langt vært god ,og mange deltar med liv og lyst, og andre med mindre lyst, sånn er det bare.
I disse dager er det vårpuss over det hele , og når solen endelig kommet her nord skulle alt vært gjort i går, også her på Hestmannøy, min øy. To dager med dugnad på gravgården, og bare halv ferdig.
Ute i havet i en liten kommune er folk vant til å klare seg selv. Det er ikke bare å ringe en etat for hjelp. Og må du ha Kontakt med etaten kan ting ta tid, men noen ganger går det veldig kjapt (rett skal være rett) ,ikke bare kjipt. Dugnad er koselig og sosialt, og gode vafler og kaffe følger med . Treffer folk en ikke har sett på lenge, skravler og høre nytt.
Nå er jeg på ferietur og trives med fysisk aktivitet . Synes det et veldig godt å kunne bidra til felles glede og forskjønnelse av det «siste hvilested». Trist å se et slikt sted i forfall.
Glemmes ei, står det på en stein. Felles ansvar, og kommunen det er oss.
Rabarbraplanten er en gammel, hardfør, mat- og medisinplante som opprinnelig kommer fra de nordlige og sentrale deler av Asia. Planten ble dyrket i Europa 1600-tallet og kom til Norge på 1700-tallet.
Må brukes med forsiktighet og i små mengder da planten innholdet giftige stoffer og kan gi nyresvikt .
I mitt område og oppvekst hadde de fleste en rabarbrarot i sin hage eller eiendom. Rabarbra ble brukt til syltetøy, dessert-suppe og grøt med fløte, saft og vin. Jeg kjenneren ikke til den medisinske bruken.
Som barn fikk vi, og til stor glede, en kopp eller beger med sukker og tillatelse til å ta opp en rabarbrastilk, dra av det ytterste laget, dyppe i sukker å spis, var godt !! Hmmm …,Vet no ikke om det I dag er like himmelsk.
Rabarbrasuppe med is eller krem og rabarbrasyltetøy liker jeg enda, og lager det når jeg finner en raus rabarbrareier. Og det fant jeg, naboene. Takk!
Syltetøyet er godt på skiva, vafler, kjeks og ost. Godt i pai, kakefyll og desserter.
Tips til en ny eller gammel smaksopplevelse. Fin aktivitet, men må plukkes før st.Hans (for da stokker den seg, grovere konsistens).
Skattejakt er alltid spennende. I går kveld var jeg sammen med to søskenbarn på en skattejakt i vår besteforeldre, oldeforeldre og tippoldeforeldres liv og virke.
En kiste og skrin, pult, inneholdte mye skrevne ark og bøker. I eimen av gammel papir lagret i uthuset over år, gikk timene fort når gamle brev, notater og byggetegninger skulle leses og undres over. Nøysomhet, nøyaktighet og gudstro går igjen i handlinger og fremføring.
Fant bestefars attest for konfirmasjonsforberedelse av lov fra 15.august 1911. Han ble konfirmert i 1914.
Bestemors avgangsvitnespyrd fra fortsettelsesskole 1909.
Oldefar vaksinasjonsattest fra 1840.
Fjøstegninger, søknader om tilskudd, avslag og tilslag. Detaljert til minste flis fra fylke og kommune.
Amerikabrev, et kjærkommet svar, et beskjed om at vi lever. En sønn som kjøper hus til sin mor slik at hun skulle leve sorgfritt resten av sitt liv.
Omsorgen som ligger i det skrevne ord i brev og kort. Å! så fine kort .
Spennende å se utviklingen til vår tid. Utvikling er det, teknologien gjør dagene lettere, og oss nesten overflødige.
En reise tilbake i tid, er også en reise i framtid.
Morgenstund har gull i munn… Så tidlig at orrefuggelen spiller uhemmet, storspoven og vips er på jobb, småfuglene kvitrer om en fin dag, sjura og kråka ser etter liv i tomme hus, elgen har hiva ut tenåringen som nå går rundt på åker og eng og ikke vet hva skjer, sjønna ikke en sjit. Da jeg var ungdom, i gammeldager, sa min Bestefar : » ikke ligg å la sola skinn i ræva på deg» Altså stå opp tidlig og gjør min del av dagens oppgaver på en gård. I dag var jeg uthvilt i 06.30 tia. Uten bestefar, klokke eller noe jeg må, det må være den friske, reine havluft ute i havet her på Hestmannøy.
Meterologen har lovet ett par dager med sommertemp, halleluja! Hva vil dagen bringe? Vet at jeg skal slå den forfrostne kortvokste plenen, er på tide i forhold til kalenderen. Så får jeg besøk, blir fint. Kanskje eg gåtur i marka , og etterpå kaffe med wienerbrød på plattingen utafor, ikke feil bruk av den lovet fine værdag som venter.
I går var jeg ved gravstedet til mine foreldre og besteforeldre, planter blomster og lot tanker og minner komme. -Minnene lever-,står det på steinen. Livet kommer og går, og er det mest naturlige og sikre vi deler .Men vemodet kommer lett der ved kanten. Men som ellers i naturen, som vi jo er en del av, kommer en ny vår med nytt liv. Det er opp til oss selv å trekke inn den nye luften og la ny skudd få grobunn.
Hei. Botox, er inn i tiden det ser jeg på nett og hører med mine ører. Den sprøyte gjør underverk for kropp og sjel. Selvtilliten og populariteten vokser i takt med endringene av skaperverket, det unike. Livets merker kan rettes ut, som en bulk i bilen, og bli like glatt som de første leveår, fantastisk. Nei, jeg mener Ikke det er så fantastisk at det er trendy å endre på det sunne friske, men det et min mening. Tror heller ikke på en langvarig lykke av å endte det yter, men harmonien finnes i å være og akseptere den unike vi et i oss selv.
I dag har jeg hatt min andre botox behandling ( selvmotsigende !?) Da jeg fikk den første sprøyta fikk jeg beskjed om at det kom ikke til å endre på rynkene verken her eller der, eller på større lepper ( det kunne jeg egentlig trengt ). Hva et vitsen da ? Jammen finner legene på mye merkelig, og det et bra, hvis og når det virker. I mitt tilfelle er det en utprøvning om botox kan hjelpe å holde blodårene i fingrene mine mer åpne, og kanskje slippe blodtrykksmedisin .Jeg liker ingen form for medisin, (tror jeg må være allergisk …), så kan jeg slippe er det best. Den første hjalp ikke, så nå gir jeg det en sjanse til. Blir spennende. Kanskje jeg slipper «lovåttan» når jeg er på fisketur eller tur i marka , blir lekkert for en frossenpinn.
Så botox kan gi underverk… og tro kan flytte fjell .
I ettermiddag /kveld fikk jeg så lyst til å bake wienerbrød, noe som et lenge siden sist. Oppskrifta er gammel og god, en jeg «lånte» fra gamle Cafena, jernbanekafeen, i Bodø på 70 tallet. Jeg bladde og bladde i min håndskrevne bakebok, men oppskriften var og ble borte. Da er det godt å noen som deler. I kveld ble min søster Anita min hjelper Igjen. Bakverket ble godt, mulig litt for godt nå på kvelden, men, men. En gang i tiden bakte jeg ofte, og da var det mange som spiste, nå må jeg gjøre jobben selv og da blir resultatet ganske så henvende. Nå er fryseren klar for å romme enda et bakverk som et godt å ha på lur til sommerbesøk, eller besøk.
Det er godt å ha noe å se fram til og glede seg til.
i morgen blir det et eller kanskje to wienerbrød til kaffen til han som skal skifte dekk på bilen min, kjekt.
Dagen i dag er sommerdag i nord, hytteliv og «gjør som en vil « og slapp av. Kasta longs og trøye og ente opp i bare bh, men tynn bukse, kan jo ikke ta helt av heller. Ble handletur og blomsterkjøp for bed, krukker og vegg. Sjåfør, maler,snekker, kokk, skipper og betaler tørka svette, men ble fort avkjølt I skyggen der malebøtta sto. Må si at han er en handy mann, rett skal være rett. Og jeg da? Joda, har planta, skifta jord, mala på gelenderet på altanen Og hjalp litt til med puss og voksing av spisebordplate.
Sammen har vi gjort siste prosjekt ferdig. Laga seillaks. «fattigmannslaks«. Fiska selv, salta, delt opp, lagt i lake, tørka og til sist lagt i olje på glass. Smaksprøve til lunsj og den ga skikkelig «meirsmak» , altså veldig god. I dag er god gammel husmannskost In i tiden. Synes det er fint, ta i bruk de ressurser en har. ikke la gammel kunnskap våre forfedre levde på dø ut. Kunne ikke være så ille heller, noen ble ofte svært gamle og var lite syke. Lite bruk av tilsetningsstoffer, fersk råvarer og porsjoner etter forbruk er kanskje en nøkkel.
Så ei øl i solveggen. Ha en fin dag og gjør Ikke bare det du vil, men det du må også .