For meg er bærtur noe fint og bra. Sosialt, trivsel, trim og sanseopplevelse. Og en god grunn for å gå ut, motivator.
I dag ble det tur i skogen på jakt etter bringebær sammen med ei venninne. Vi plukker, skravla og gikk litt. Og ikke minst, traff flere som var ute i samme ærende og slo av en prat langs stier.
Så lett å komme i prat på tur i marka, merkelige greier, eller… Å gå ut i naturen gjør oss godt, vi blir fri, vi åpner opp vår kropp og sinn. Er godt kjent det, å gå er god medisin for vår fysiske og psykiske helse. Beste medisin for så mange lidelser vi måtte ha, billig og fri for bivirkning også.
Halv time tur er innafor .. God tur, kjære deg !
Fornøyd med fangsten for denne gangÅ høre silder fra bekker er balsam Nesten full spannFine stier hvor vi kan treffer noen rundt svingen som kanskje gir oss en fin opplevelse
Hadde tid å rusle rundt å se på området noen dager. Den var stengt på grunn av smittefaren, så jeg kom ikke inn denne gangen, man har et bilde fra før. Tok litt bilder, og søkte opp på nett etter fakta.
Rødøy kirke er en åttekantet kirke fra 1885 på Rødøy i Rødøy kommune, Byggverket er i tømmer og har 700 plasser. Kirken er en av Nordlands største.
Rødøy kirke er en korskirke med «brutte kanter». Byggmester var Andreas Grendstad fra Sandnessjøen. Sandnessjøen og Rødøy kirke er søstre, bygd over samme tegning. Rødøy kirke har noen nygotiske elementer.
Altertavlen er fra 1861 og utført av Anders Askevold.
En kirke på Rødøy er nevnt i Aslak Bolks jordbok fra 1432 og ble bygget en tid før det uten at nærmere tidspunkt er kjent. I 1589 var Meløy kirke anneks til Rødøy. I 1700 blir også Lurøy og Træna oppgitt som anneks til Rødøy. Presten bodde på prestegården på Rødøy. Omkring 1900 ble Meløy eget sogn.
Tankene går til prioriteringer før og nå. Dengang var Gudshus viktig, i dag er det kulturhus som bygges. Jeg synes at dette, og andre kirkebygg også er kulturhus.
Byggekultur, religion, plass, akustikk, landemerke, dominans, levesett, plassering etc. Interessant å se på kirkens betydning for folket . Noe bra, noe ikke så bra. Makt og undertrykking av grupper er vel ikke det vi er mest stolt av, men er vår kulturarv.
Synes fellesskapet skal ta tilbake ansvaret for å gi liv til våre kulturbygg rundt om i bygder og byer. Respekt og arv.
Blir så »forbala» når jeg ser forfallet, men glad når jeg ser denne, fine og stolte kirka, rett i ryggen og litt sminka, litt igjen…
Puster ut…Der gikk « proppen»
Vakker enda etter over 100 år. Krever respekt!En kikk inn til lysekrona gjennom farget glassvakker og andektig Disse bildene henger på Rødøy omsorgssentre. Olga Nilsen er kunstneren
Det ble en fin ettermiddagstur til Valnesfossen, den er Bodøs største med et fall på ca 60 meter.
Valnesvatnet var i løpet av 1900-tallet flere ganger foreslått oppdemmet og brukt til kraftproduksjon, men ble aldri brukt til det. Positivt for dagens turvandrere!
Innrømmer at husvask ikke er spesielt artig og givende, men nødvendig, og herlig opplevelse når jobben er gjort. Nyvasket og luftet hus gir velvære, og humøret stiger, hvis det var dalende i starten av jobben.
Siterer noe jeg har lest;
Her er rent nok til å beholde helsen, men rot nok til å beholde lykken.
Dagen i dag tok jeg den reisen jeg skulle tatt for lengs, men bare ikke gitt tid, lenge, lenge. Besøke min tante på 92.
Ei tante som pendler mellom Canada og Steigen enda, alene, og har gjort det i mange år. Kan bare håpe på at noen av disse «stå på» genene er tildelt meg. (Så min kjøretur på 6 timer er bare sutter!)
Vi har hatt noen fine timer sammen. Godt å ha fått tatt denne turen, en vet jo ikke neste gang… Godt å kjenne på at noen er glad for ditt besøk, godt å kunne gi en hånd.
Jeg reiser derfra med nye undringer, svar og nye spørsmål. Er vel slik, generasjonen før vet noe jeg /vi ikke viste…..
Ta i mot, og gi hverandre litt tid, undring kan oppstå.
Steigen i glansKoselig butikk med det en behøverNordskotVi plukker bringebær samme, hun var nøye!En hånd som har pleid mange sår fra ulike kulturer i mange år
I dag kom solen så fint opp bak skyer og den lokket meg ut av det lune hjem, og strikketøyet. Fikk så innmari lyst på bringebær (ble frista på fb.) Ble to turer ut, en på formiddag og en på kvelden.
Siden jeg ikke helt vet hvor de store bringebæfeltene er her er jeg fornøyd med resultat, ca1,5kg. Håper på flere turer og kanskje mere i fryseren.
Bringebær er nydelig til pålegg, dessert og i kaker.
Som vanlig dras jeg mot havet. I kveld ble det en rundtur og stopp i Ersvik.
Det er fint å gå å rusle i marka å se opp og ned, å la «humla suse». Det er fint å kan gjøre det, det som jeg har lyst til.
Ønsker det for dere alle, gjør det som er bra for deg!
Litt hverdagsblikk gjennom kamerat deles.
Gode, nam, namBodø bys grønne lunge, Rønvikjordene, håper den får overleve.Nemlig !!!Sukker og frysepulver gjør susen!Fint i nabolagetNoen går først …Mange farger i livets høstNaturens egne farger trenger ingen filterStrands i ErsvikErsvik. Traff på noen kjemper, skulle hatt flere…,
Værmeldinga i dag var ikke særlig lovende for utedag, men atter en gang slo det feil, heldigvis, for det var regn og vind.
Da vi sånn i 13tia skjønte at været ble motsatt av meldinga gikk turen til ut havs for fangst til middag. Uer var ønsket, og slik ble det, pluss stor sei.
Ueren kan bli opptil 60 år gammel og blir først kjønnsmoden i 12–15-årsalderen. Den er en dypvannsfisk, som lever mellom omtrent 100 og 1000 meters dyp, så mye snøre å veive opp. Kjenner det godt i musklene i armene mine som er som « fiskeboller uten kraft».
Å fiske er en artig ting, men å tilberede, sløye og filetere er noe annet, ikke morro. Stakkars altmuligmennene her i huset, say no more!
Kan ta dere med ut på havet gjennom bilder, hvis ønske.
Så får vi se, håp!Uer, den ene av dem er sikkert på min alder…Rolig sjø med Rødøyløva og skimt av HestmannenVenter på godbit Der himmel og hav møtesPå rekker og radEn fin seiLiten uer, men godIdyllisk feriehus med Bolga i bakgrunnHamnøya utenfor Meløya Tokthuset, havna på Meløya Dagens fangst File og tilberedning Klar for gryta, få timer etter fangst Kraftkost
Fri før seinvakta begynner på Rødøy omsorgssenter. Synes det er fint å være tilbake som ekstravakt. Mange hyggelige minner, og treffer noen gode kollegaer fra år tilbake, eller nye.
Og ikke minst, det å treffe igjen mennesker jeg kjent I en annen setting, friske og fungerende i samfunnet utenfor, det er vemodig, men sånn er livet. Og det vet vi vil skje.
På nettet fant jeg noe: KORT FORTALT. Dersom du har omfattende behov for omsorg og pleie på grunn av sykdom eller skade kan du søke om opphold på omsorgssenter. Ditt hjelpe-/pleiebehov må være så omfattende at det ikke kan ivaretas i hjemmet ditt. Opphold på omsorgssenter kan gis som flere typer tjenester.
Profesjonell omsorgSom fagarbeider skal du vise omsorg for mennesker du ikke kjenner fra før. Du har utdanning i og kompetanse til å gjøre det, og du får betalt for å gjøre det. Det kaller vi profesjonell omsorg. Men omsorgen må være ekte.
Her på Rødøy er det et godt og passe moderne senter. Sånn passe at det er menneskehender som utfører stell, og mennesker som besøker på rommet når behovet er der. Personalet er profesjonell.
For mange er dette stedet for mange år, noen en kort tid for en medisinsk opplæring og noen siste sengepost i livet.
Fint sted.
Gave fra Rødøy Helselaget. Spesialstol for bruk i behandling til avspenning Omsorgssenteret To sv de gode profesjonelle hjelperene Hjemmelaget, på husetUtsikt fra altan FrisørromRester fra den gang det var føderom på sykehjemmet. Vanlig på veggen en gangFrivillige er flinke med å pynte . Helselag og privatpersoner gjør sitt til hyggelig uteområder Vaskeri Trenger ikke tekst. Duftet langt ut i veienTil ettermiddagskaffenKokk Nina forbereder dagens middag
Til inspirasjon vil jeg ta dere med på litt av besøket.
På besøk hos min tidligere kollega fra Rødøy sykehjem, (i dag omsorgssenter,) May Britt. Ei kreativ dame med mange gode egenskaper og interesser.
I dag ble det hagevandring.
Lykke til !
Slapp avRosehagenutsikt Nylaga svele til meg. Deilig..koselig. Sjekk taket Kavler kan brukes til forskjelligSandkasse til barnebarna, den var tøffVenter på ny behandlingSelvfølgelig er det hjerter i støyp hos ei dame med et mykt hjerteUnder et epletre er det så mangt Støyp, søt karStøyp, rabarbrablader blir fin dekorasjonStøyp , kan også være på veggenÅpner døren inn til rommet der muligheter finnesHerlige kreativ rommetHekleduker får ny brukHun maler bilder også
Tanker ved frokosten ved mine foreldres hus, mitt barndomshjem. (En ikke planlagt reise, ren spontant.)
Sitter her med min havregrøt, ser ut av vindu mot en speilblank fjord der hurtigruten er på tur sør. Et bilde som har vært gjennom vindusglasset i mange, mange år til samme tid hver dag. På sine gamle dager, da dagene ikke hadde sine faste gjøremål lenger, pleide pappa å stå ved vindu å se hurtigrutene, nord og sør passere og kommentere om de var sein eller til rett tid.
