Helsa henger i Hagen

Hei.

Helse på trær..

Tenk det! Helse som vokser på trær i Hagen, som vi ikke orke bruke eller høste, de bare henger der til krampa tar de og de fallet ned å blir til jord igjen, uten å fått gitt sin kraft til noen, bortkasta liv…så trist!

Jeg snakker om Solbæra..den er så smekkfulle av C vitaminer at den glinser..

En så viktig vitaminkilde at det i krigsår og «knabre» tider ble oppfordret til å plante disse trær i sin hage( for de som hadde råd og tilgang til det)for å holde sin helse god, og overleve en vinter…

En med de viktigste helsefremmende og lindrende hageplante vi har. 
 

Som barn husker jeg solbærsaft/ toddy ved halsvondt og forkjølelse, det var medisin… Hadde en den flaska i skapet var det håp en vinterdag.

Til og med bladene kan tørkes og brukes som te, godt er det også!

Jeg liker smaken av denne bæra. Til gelé..med en rømmeklatt, på vafler og skive… mmm ..snadder!! 

Kan også brukes til trollkrem med stor fordel. Saft, saus syltetøy, dessert…etc.

I dag ble deg rårørt solbær til vafler, ikke feil, på en lørdag i bærtia! 
 

Ha en fin dag på bærtur i en solbærhage!!

Husdyr og menneske

Hei.

Tanker og bilder fra min tid som bonde kommer i mitt hode og ned til fingrene…når jeg hører om ulykker, uhell og tragedier som har oppstått mellom husdyr og mennesker i de siste år. 

Dette er jo ikke nytt, men media gir oss større innblikk i hendelser fra bygd og by enn  år før.

Husdyr og mennesker har jo alltid vært nære og lært hverandre å kjenne, sånn passe.

Oksen, kua, hesten føler og kjenner på smerter som oss. Kan blir irritert, har vondt, bli provosert av uønsket adferd fra en annen, føle godhet, tristhet, sorg …alt som oss mennesker, vi er en levende art.

Et husdyr, eller dyr kan også få en sanseforstyrrelse, back out, av uforklarlige grunner, eller noen ganger opplagt (når vi tenker etter) eller av sykdom, eller rus fra planter. 
Dette har jeg selv opplevd og vært vitne til noen ganger. Heldigvis uten store skader, men skrekken holder. 

Har tørket tårer på kuas kinn under en tung fødsel der kalven var dødfødt.

Har sett gjengoppgjør og utestengelse ( mobbing) i kuflokken! De er jammen ikke nådige, noen « dritt kjærringer»..

Ungdyr er leken og liker å sloss på lek, det er naturlig. Men når de lekeslåss med et skrøpelig eller lite menneske kan det bli heftig for den tobeinte. 

Å komme mellom ku og kalv på beite, eller der ute.. da beveger vi oss i minefeltet! Føler kua fare for den «lille» da er ho nådeløs, da er det mord i blikket!                                    Blir kua stressa å føler å miste kontrollen kan til og med «gammel monsen« bli en trussel og angrepet med raut og stang…                   (selvopplevd…et pussig og artig bilde festet på hornhinnen)

Det er så ufattelig trist og vondt når husdyr og mennesker, venner, kommer i et uføre der liv går tapt i sammenstøt. 

Ingen ting er en selvfølge! Livet som dyr og menneske er like forskjellig som lik, tror jeg.

Bare noen tanker.

Respekt for hverandres ulikheter som egentlig er ganske like!

Hmmm… ha en fin dag! 

Mye kan sies her!

Vennskap og respekt..

Varme i ord

Hei.
Ord som varmer..
Sommer her nord har og er fylt av kjølig luft. En venner seg til det også, som en zombie går vi til dagens gjøremål i håp om en fin høst. Evig optimist! En fin egenskap det.

Når det ikke blir som det skulle vært, er det alltid noe nytt som kommer inn å setter fokus.

I dag tidlig, så tidlig at gardinene enda mørkla sengeplasser min, ringte telefonen..

– Ikke alle er pensjonist, heldigvis for samfunnet…

Det var stemmen til en kjær, en datter, en stemme som var lett og glad, en stemme som var full av god følelse. Herlig!
 

Dagen er fin, alt går fint på jobb, og skole for arvingen…
 

Det er ord som varmer…det er ord som ikke er en selvfølge… ord som gir håp… slik tiden er vil ikke alle oppleve å få høre disse ord, dessverre … Jeg / vi er heldig! Takk! 
 

Gardinene ble trukket fra slik at det lave skydekket kom helt inn…. joda været er der, men skyene har mønster av lysere innslag. 
 

Kaffen er god med altandøra på gløtt og ullsokker på….

No er det å pakke «snippveske« å gjøre klart for en mulig (væravhengig) fisketur til havs. Sild først….
 

Varmen er å finne der en leter, eller lar seg finne…

Ha en fin dag.
 

På dette kortet er det varme ord… fra min bestemor til min bestefar …
Jeg samler…

 

 

Multebær og krumkaker

Hei.

Sol ute, sol inne, sol i hjerte, sol i sinnet….    -sang vi en gang..

Multebæra fikk fram denne tanken, på sangen.

Den står der ute eller ligger i skåla å skinner og lokker, gir noen av oss vann i munnen, noen blir «gull besatt», noen tar til våpen og noen bruker stygge ord for å få tak i ho ( den) eller for å ha ho for seg selv,.. får aldri nok. 
 

Noen verner om området, plukker ikke, men ingen andre skal få heller… merkelig ! Skal ha! 
 At ei gylden bær kan skape så mye turbulens. Ho no fin..

Ho er rik på vitaminer for kropp å sjel, nydelig smak som kan anvendes til så mange slags ganegleder. 

En gammel og viktig handelsvarer har ho vært for oss her nord, til en gylden pris..

I dag har eg stekt krumkaker, det høre med til en multekrem. Multekrem skal vi jammen ha, å det før jul… mmmm. 

Vi skal kose oss når vi kan…glede oss over muligheten vi får.

Vi lar oss friste!

Multer
Ikke rart vi kan gå langt for å få tak i ho..

Bringebær i spanna

Hei.
Ei uke siden sist..

Mye skjedd med hyggelige fortegn, heldigvis. 
I dag har jeg jakta på bringebær. 

Liker å plukke, sylte og spise disse bærene.
 

Det er ikke så enkelt å finne disse feltene for en ( meg) som ikke er så himla lokalkjent… Har jo funnet noen steder, men det har jammen noen andre også…æsj!
 

Jeg kjører ut av byen, men der ute er det minst 1001 hytter… liker ikke å gå på plena til dem heller.

Noe er det, men jeg fant et jomfruelig felt midt i elgkolonien,en tydelig sengeplass for en storfamilie. Her var det bare å «peise på» mens de var ute på tokt. Jeg fylte spanna i full fart så svetten rant, tok både røde og rosa, litt grønne bær også, sånn i farta… 

Kom hjem å renset bærene, fint, ikke så mye makk, men det ble mye annet avfall… så spannet var ikke så full av de røde bærene som jeg hadde trodd …uten briller og turbofart i bærskogen gir utslag.
 

Mangla litt på to kilo…for å bruke hele syltepulverposen, kipt! 
Da ble det en tur ut igjen. Etter en time og ca 200g gadd jeg ikke mere jakt på nye felt.. 
Og det blir akkurat nok.
 

Det er enklere og billigere å kjøpe ferdig syltetøy, men jeg liker å være ute i marka å fylle spanna, for ikke å si bøtta….
 

Denne ganger var det bringebær..

Nå er det å fylle beger og glass, hyggelig kveldsarbeidet det…
 

Er no bra lekker…
Smådyr ble med heim..
Frister…

 

Sølvsuper på dag

Hei.

Jammen morro på være på jobb igjen…sånn av og til.. på gamle arenaer. 

En uke her og en der.

Nå er det en uke på aktivitetsavdelingen på  Sølvsuper, Bodøs stolthet innen helsetilbud.

Her fylles dagene med å utføre hyggelige aktiviteter sammen med godt voksne mennesker.                                     Mennesker som kjenner så for mye på alenetiden, som søker fellesskap med andre.

Godt med alenetid når dagene er travle, men vond når dagene er rolige. 

Det kalles ensomhet!

Så godt at det finnes dagsenter i kommunene, og Skal være det…

Tilbudet på dagsenter forebygger og reparerer den psykiske og fysiske helse for den det gjelder… 

Så herlig, og så heldig jeg er som kan få ta del i dette arbeidet enda en gang! 

-Å bruke energi, gir energi…

Å, du verden så mange spennende historier og livserfaringer jeg møter…

Takk for muligheten !

(Sølvsuper er navnet på en radio fra Tanberg. )

Bodø mannen bak Tanberg radio og tv

 

Pensjonist i soldag

Hei.

Å være pensjonist kan være fint, kan også være det motsatte, alt etter..

Noen, alt for mange, får ikke oppleve å få denne status, andre får egen sykdom eller i nær relasjon, andre får de gode dager som er ønsket så inderlig etter mange år i jobb. 

Ensomheten er et spøkelse som kan lure.. Den kan ødelegge alt …

Så urettferdig, men så lite kan vi å gjøre med det.

For meg, er første etappe vunnet, jeg et blitt pensjonist og får en liten hilsen på konto hver mnd. 
Andre etappe har jeg også fått, men velger å leve som om jeg ikke har fått den. 

Tredje etappe har jeg også, velger å ha og utnytte de gode dager. 
Jeg er heldig som kan velge, å det må jeg gledes over. 

Kan til og med jobbe litt, yes!! 
Og gledes over at noen vil ha meg med på laget, takk.

Ensomheten kan jeg av og til føle, da velger jeg å ringe en venn, og er glad for at «kjekken» er der…

I dag sitter vi i sola utenfor bobilen etter en tur på en hvit strand å hører på mennesker som snakker mange ulike språk, klare for strandliv…

Vi velger å nyte soldagen med en liten øl. 

Pensjonister kan jo velge å bli på stranda til i morgen!!

Ha en fin dag, velg det hvis det finnes en liten mulighet!

I karrige kår finnes det også lys…
Hilsen en i farta…

Ferievikar

Hei.

Kveld med høstdrag i luften.. Herremin.. kor kort sommeren er…som en snarvisitt..

Men når jeg tenker over det har jeg jammen opplevd mye denne korte tiden. 
Korte og lange turer sammen med mine kjære, små treff og hyggelige stunder av gode øyeblikk veies opp og gir balanse til vektskåla mot den lange mørketid.

 Har utfordret meg selv og andre en smule den siste uka.. vært ferieavløser for en av kokkene på Rødøy omsorgssenter. 
Sjefen, Merethe hadde god tro da hun sendte meg melding.. 

Er egentlig ok det, at noen har tro en stakkar … 

Dette er ny arena for meg, storkjøkken! Alene..

Å! han safte Suse! Det var noen heftige dager i starten av uka, men gikk seg til… var så sliten at det å få av meg sokkan etter arbeidsdagen var et uoverkommelig prosjekt som måtte vente en times tid…

Jammen anstrengende å kok.. 

Å finne fram, gå, stå, planlegg, regn, mos, vask, skrell, steik, kok, server, rydd, bak kaker og desserter… 

Her i huset blir maten nemlig  bygd opp fra grunnen! Et prima mønsterkjøkken…uten tvil! -Og her er jeg!!! (Hjelp! )

 Men vi har overlevd så langt.. de høflige Rødøyfjæringer som bor her i huset synes maten smaker bra..da så.. er det vel sånn.. 

Har vært slitsomt, men fint.
Truffet nye og gamle kollegaer fra den gang  jeg var på avdelingen. Fått ny læring, -en lærer så lenge en lever..

Glad for at jeg tør ta utfordring. 

Om noe skjærer seg litt, som ett par bakverk og svidd grøt.. er det bagateller. 

Nye utfordringer vil komme …håper de er like hyggelige som denne ferieuka på Rødøya.

Takker for muligheten.

Et godt kjøkken der matglede og ernæring er viktig. 
 

Fiskesuppe i dag
Skreller 
Frokost 
Ikke alle kan nyte maten som andre 
Rødøy omsorgssenter
En kveld på kroa hos Rikard sammen med gamle kolleger var helt fint!

Når vi er sammen

Hei.

I did it my way…

I dag er dagen hele landet går tilbake i tid for et tilbakeblikk på en grusom og utenkelig hendelse, massakreret på Utøya, -for å være sammen.

-Alle de som døde, alle de som mistet, alle de som så, alle de som hjalp, alle de som enda bærer tungt, alle oss som ikke fattet at det som skjedde, skjedde… 

Sorgen er individuell, sorg er naturlig, sorg er en del av å være menneske, sorgen og glede går hand i hand.
Sorgen kan bli tung, mørk og lang hvis den dyrkes i enerom,men hvis den får lys og åpenhet blekner den gradvis.
 

Det er hardt å være menneske…

Som den del av naturen/ universet vi er vil naturen også kunne hjelpe oss i sorgen og gleden. Å søke naturen og hverdagens gjøremål er terapi som teller på høy skala.      Og like viktig er å åpne opp å tørre å snakke, si det som tynger til noen du føler for.   —-Det sagte ord har en annen virkning enn det tenkte ord.                                            

-Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.

André Bjerke
 
Ble en litt merkelig eller tung skrivestund dette, men temaet i dag er jo det.               Livet må går videre i håpets tegn. 

-En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser…. sammen skal vi leve…
 

Kanskje akkurat du gjør en forskjell i dag…
 

Ute og inne i uvær

Hei.

I dag e «han mannbisk» ute på land og hav. 
Radioen P1+ er antagelig tatt av vinden…ikke på stasjon..(bare noe jøss på NRK 1)

Skaugumbegonia er strødd utover nabolaget, stoler og småbord flytta på seg i reine åndenes makt stil, ekornet klamra seg fast i bjørnestammen, havet skummer hvitt som en spansk okse.. til og med sjura er ikke å se…da er fint å ha noe forsømt innearbeid .
 

Fryseskapet har fått kvitta seg med noe uaktuelle varer, og klargjort til høstens nyheter. 
 

Brød snart klar for steikeovnen, blir så god atmosfære i huset, liksom så varmt og avslappet av duften…

Middag av lammekjøtt litt senere…i brun saus…ikke feil!.. på en heftig værdag en onsdag i juli.

Skal ut en aller så liten luftetur for å se på bølgene, alltid fascinerende å se, høre og lukte … 

Både og, ute og inne..

Ha en fin dag !