Dagsenter for hjemmeboende med en demens sykdom er viktig, og et godt tilbud for mange. Tverlandet bo og servicesenter utenfor Bodø har et slikt tilbud. I dag var jeg heldig å fikk en vikarjobb.
Tverlandet bo og servicesenter har også mange andre tilbud, men dagsenteret er min arena.
En fin dag sammen med hyggelige folk som har en lite hyggelig diagnose. Demens er en trist beskjed å få fra legen, men en velger ikke sin skjebne. Det er mange typer og grader av demens, ingen like, bare noen hovedtrekk. De fleste som får plass på dagsenter er fornøyde. De som jobbet der gjør det beste for at dagene skal være så gode som mulig.
Det er mange samarbeidspartnere til dagsenteret, dette gjør det tryggere og hyggeligere for alle.
Å gjøre en forskjell, betyr noe….
Noen bilder fra i dag. Men ulike dager, ulike folk og ulike aktiviteter, noen fast.
Når det er bursdag, blir det feiret!Passe lite kjøkkenDaglig trimBursdag, og to kakestykker…Alltid på bordet når noe feiresEn god Og lun uteplass
Litt planter igjen i en ellers frodig hageDen som har bursdag får bestemme aktivitet, i dag Bingo!Gjennom to etasjer, puh, svett!..Trappetrening …Her i Mølla kafé ordner to blide damer mat til alleAkkurat!!!En innholdsrik butikk med husflid fra bygdaResepsjonsdamen har kontroll
Renholdsmannen er også billedkunstner ig har utstilling
Damene på aktivitet kontoret gjør virkelig en forskjell på huset!I dag gikk det unna, det smalt i veggene når brikkene nådde målAlle vet hva og nårEget grillhus som blir mye brukt En av de flittige henderNoe å Bryne seg på. Strikka flaskene er til bowling, kreativtVarmmat fra Mølla hver dagDagens, og fruktkompott til dessertMine to tidligere kollega, også i dag. Er veldig flinkeDagens ord. Stemmer vel det ! Hvis vi vil det, sammen.
I dag, på siste august dagen fikk jeg lyst til å dele et dikt av Helge Stangnes som handler om høst. En forfatter jeg liker å lese.
Skjømmingstid. Dagen har stemt strengan mot kveld. Endå skin toppan av solglødde fjell. Snart skal dem slokne og gjømmes. -Tenn ikkje lys la det skjømmes.
400 gr. karbonadedeig av lam eller storfe (eller 800gr. alt etter sult, vi var sulten!)
smør eller olje til steking av kjøtt og løk
Persillerot og sellerirot gir god smak, men må ikke. Jeg brukte ca. 30 gr. finhakket av hver.
Smøreost (Tine 125 gr.) En av hver, Urte, krydder og naturell oster.
Så videre.
Hakk løk, ha det i panna og la surre til løken blir blank. Hell dette opp i kjelen med vann og buljong. Stek kjøttdeigen, ha sammen i gryta. Tilsett hakket grønnsaker. Småkok i ca. 30 min. Like før servering rør inn osten, skal ikke koke etter at osten er tilsatt, men kan godt trekke i10 min.
Jeg brukte hvitløksbaguetter til.
Denne oppskriften ble nok til tre sultne turgåere.
Synes den ble veldig god, og derfor deler jeg den.
Halvøya har mye å by på av kunst, kultur, historie, mat og natur.
Landskapet er vilt og vakkert, fine gårdsbruk og bolighus som speiler årtier byggeskikk.
Kjerringøy handelssted er et unikt sted, et autentisk og særlig godt bevart handelsanlegg fra 1800-tallet. Det drev handel på et stort omland, og gjestgiveri for reisende. I uminnelige tider har stedet vært brukt som overnattingsplass for lofotfarere. Det kunne ligge hundrevis av båter dratt opp på land ved Kjerringøysundet. Etter hvert vokste Kjerringøy til det rikeste handelsstedet i Nordland. Det var kjøp og salg som la grunnlaget for rikdommen.
Handelsmennene på Kjerringøy kjøpte fisk i Lofoten og andre steder i Nordland. Så tørket eller saltet de den, og solgte den videre – blant annet i Bergen. I retur brakte de varer og utrustning som ble solgt fra krambua på Kjerringøy eller i Lofoten.
Å gå her blant disse bygninger gir en følelse av å være tilbake i en annen tid. Og la seg imponere over hvor godt det var organisert for å ivareta de ulike behov. Bakstehus, vevstue, smie, fjøs, naust, etc
Litt bilder kan vel ikke skade.
Noen bilder fra Harr galleriet. Hestmannen. Harr galleriet
HandelsstedetLandhandelen og hovedhusetFra bryggaStornaustet inneholder fler båterBakerovn i bakstehusetVevstua med flere veverStabburet Lokalprodusert ost og annet. Var dessverre stengt…,
For meg er bærtur noe fint og bra. Sosialt, trivsel, trim og sanseopplevelse. Og en god grunn for å gå ut, motivator.
I dag ble det tur i skogen på jakt etter bringebær sammen med ei venninne. Vi plukker, skravla og gikk litt. Og ikke minst, traff flere som var ute i samme ærende og slo av en prat langs stier.
Så lett å komme i prat på tur i marka, merkelige greier, eller… Å gå ut i naturen gjør oss godt, vi blir fri, vi åpner opp vår kropp og sinn. Er godt kjent det, å gå er god medisin for vår fysiske og psykiske helse. Beste medisin for så mange lidelser vi måtte ha, billig og fri for bivirkning også.
Halv time tur er innafor .. God tur, kjære deg !
Fornøyd med fangsten for denne gangÅ høre silder fra bekker er balsam Nesten full spannFine stier hvor vi kan treffer noen rundt svingen som kanskje gir oss en fin opplevelse
Kirken jeg ble døpt og konfirmert i står der så fin og godt stelt på Rødøya, og det er ingen selvfølge.
Mange kirkebygg i landet «ser ikke ut». Lite vedlikeholdt, glemt, usminket og tannlaust. Trist og respektløst, synes jeg.
Hadde tid å rusle rundt å se på området noen dager. Den var stengt på grunn av smittefaren, så jeg kom ikke inn denne gangen, man har et bilde fra før. Tok litt bilder, og søkte opp på nett etter fakta.
Rødøy kirke er en åttekantet kirke fra 1885 på Rødøy i Rødøy kommune, Byggverket er i tømmer og har 700 plasser. Kirken er en av Nordlands største.
Rødøy kirke er en korskirke med «brutte kanter». Byggmester var Andreas Grendstad fra Sandnessjøen. Sandnessjøen og Rødøy kirke er søstre, bygd over samme tegning. Rødøy kirke har noen nygotiske elementer.
Altertavlen er fra 1861 og utført av Anders Askevold.
En kirke på Rødøy er nevnt i Aslak Bolks jordbok fra 1432 og ble bygget en tid før det uten at nærmere tidspunkt er kjent. I 1589 var Meløy kirke anneks til Rødøy. I 1700 blir også Lurøy og Træna oppgitt som anneks til Rødøy. Presten bodde på prestegården på Rødøy. Omkring 1900 ble Meløy eget sogn.
Tankene går til prioriteringer før og nå. Dengang var Gudshus viktig, i dag er det kulturhus som bygges. Jeg synes at dette, og andre kirkebygg også er kulturhus.
Byggekultur, religion, plass, akustikk, landemerke, dominans, levesett, plassering etc. Interessant å se på kirkens betydning for folket . Noe bra, noe ikke så bra. Makt og undertrykking av grupper er vel ikke det vi er mest stolt av, men er vår kulturarv.
Synes fellesskapet skal ta tilbake ansvaret for å gi liv til våre kulturbygg rundt om i bygder og byer. Respekt og arv.
Blir så »forbala» når jeg ser forfallet, men glad når jeg ser denne, fine og stolte kirka, rett i ryggen og litt sminka, litt igjen…
Puster ut…Der gikk « proppen»
Vakker enda etter over 100 år. Krever respekt!En kikk inn til lysekrona gjennom farget glassvakker og andektig Disse bildene henger på Rødøy omsorgssentre. Olga Nilsen er kunstneren
Det ble en fin ettermiddagstur til Valnesfossen, den er Bodøs største med et fall på ca 60 meter.
Valnesvatnet var i løpet av 1900-tallet flere ganger foreslått oppdemmet og brukt til kraftproduksjon, men ble aldri brukt til det. Positivt for dagens turvandrere!
Innrømmer at husvask ikke er spesielt artig og givende, men nødvendig, og herlig opplevelse når jobben er gjort. Nyvasket og luftet hus gir velvære, og humøret stiger, hvis det var dalende i starten av jobben.
Siterer noe jeg har lest;
Her er rent nok til å beholde helsen, men rot nok til å beholde lykken.
Dagen i dag tok jeg den reisen jeg skulle tatt for lengs, men bare ikke gitt tid, lenge, lenge. Besøke min tante på 92.
Ei tante som pendler mellom Canada og Steigen enda, alene, og har gjort det i mange år. Kan bare håpe på at noen av disse «stå på» genene er tildelt meg. (Så min kjøretur på 6 timer er bare sutter!)
Vi har hatt noen fine timer sammen. Godt å ha fått tatt denne turen, en vet jo ikke neste gang… Godt å kjenne på at noen er glad for ditt besøk, godt å kunne gi en hånd.
Jeg reiser derfra med nye undringer, svar og nye spørsmål. Er vel slik, generasjonen før vet noe jeg /vi ikke viste…..
Ta i mot, og gi hverandre litt tid, undring kan oppstå.
Steigen i glansKoselig butikk med det en behøverNordskotVi plukker bringebær samme, hun var nøye!En hånd som har pleid mange sår fra ulike kulturer i mange år
