Mine tre minnebøker ligger her foran meg, jeg blar i dem, leser og minnes. Den første boka er fra jeg var 10 år. Tror det var en julegave. De andre kom senere.
Noen av de som skrev minner til meg er ikke her lengre. Føler en vemod i å lese —glem meg ei, husk meg er du snill-, å jeg husker..
Minnebøker hadde de fleste , mest oss jenter tror jeg.
Vi skrev : lev vel, ‘ 7+7=14 og en( navn) venter i porten (ikke alltid jeg likte typene som skulle vente i porten, de streka jeg over….). tre ord på snei, glem meg ei m.m.
Mange av dere der ute har sikkert noen sånne.
Artig å ta frem av og til, å minnes. Velge å samle på de gode minnene gir glede og overskudd.
Min håndarbeidslærerinne. Nøye, snill og behagelig lærer. Ikke noe slurv i stingene.
Krinalefse er en festbakelse fra Helgeland. Lefsen ble, og fortsatt brukt til fest, bryllup og begravelser.
Lefsene inneholder mye gode råstoffer, kun det beste.
Bakeprosessen kan deles i fire deler. Første del et å bake /kjevle ut lefser som stekes på takke. Neste del er å «krine«lefsene med et spesiell redskap. En røre smøres over lefsen og en lager et mønster med krina. Lefsen stekes/brunes så i ovnen. Så neste, lefsene bløteste gjerne to ganger og legges i klede. Neste etapper er å smøre lefsene med smør, sukker og kanel. Brettes sammen og klar for servering eller å fryses ned.
Når siste etappe er ferdig er i allefall jeg sliten i føttene av å stå ved benken på kjøkkenet. En bra treningsøkt dette!
Så et det ferdig til jul!
Mange liket denne lefsen godt og da gjerne med gomme på.
En tradisjonsretten jeg settet pris på å ivareta
Jeg lærte å bake denne av tante Astrid. Og min yngste datter kan kunsten like bra som meg.
Å være to sammen er både hyggelig og produksjonen går fortere.
Bare prøv!
Dette bildet er fra i sommer da jeg og mitt søskenbarn, Kirsti baka. Hyggelig å være to.
Det er mange veier inn i parken. Vi tok veien over Heggmoe, og med båt over det 11km lange Heggmovannet inn til botten.
Der stranda vi ved Heggvassbu, hytta til Bodø jakt og fiske. En koselig liten jakthytte.
En av oss to turfarere ( ikke meg) gikk vider inn over mot Bogvatnet. Noen, (meg)måtte lage bål og holde fyr til kaffekosen, en koselig aktivitet.
Her finner vi en storslått og vakker natur, som bare må oppleves. Føler meg liten her mellom fjellene og på det nesten 200m dype vannet. Under båten svømmer fisken, og hvem vet hva mere?
Enda en nydelig dag er gitt meg. Takk til muligheten og turfølget, altmuligkaren.
Ettermiddag, og en enkel pastarett er landet i magen.
Dagen i dag har etter et sykehusbesøk (passientbesøk) gjort meg enda mere bevist på hvor heldig jeg er, «gulldager».
En pastarett , en kjøretur, et glass drikke, en hobby, en gåtur etc er ikke for alle, ingen selvfølge.
Noen av oss rammes av sykdommer som sletter oss ut fra hverdagens selvfølger. Men kan likevel være den sterkeste, som ser fremtiden og har håpet i seg. Takk for det!
Det er vel slik, når vi er lengst nede kan det bare gå oppover, hvis vi holder fast i livet en liten stund.
Bodø sykehus er et moderne og bra sted når sykdommer inntreffer.
Jeg vil spise masse god mat, drikke god vin, besøke de som ønsker besøk, og gjøre masse rart og mens jeg kan.
Bare en ettertanke, og en beskjed til til meg selv, du kan godt la være, men jeg unner deg den gode vin mens du kan nyte den.
Livets dager skifter fort retning og form. Vi er her på lånt tid og må ta imot dagene som byr oss, solgull eller regn. Begge er like viktig for balansen og nyansen.
Hva er gulldager? Jo, det er varehandelen på sentret (City nord) som har gode tilbud, -30%. Her kan du gjøre kupp! Så, konfekten!, handler du for over 100 lappen får du gullbillett og kan du være med i trekningen om 30 000kr, jo fler gullbilletten jo større sjanse!
Nå handla jeg for den lappen og kobla meg på appen, så da er det bare å vente på siste etappen. Hadde vært kult å vinne !
Sånn Summa Sammarium føler at jeg egentlig har flere gulldager i året enn mange andre jeg hører om. Noen ganger er det lett å se, andre dager er gullet lite synlig.
Litt knall og fall, onter, halting og hosting høre til dagene, og er bevis på at jeg lever.
I dag var jeg noen gulltimer sammen med gode gull venner på kafé og handla meg til gullbilletten.
Husk: Carpe Diem!
Har malt ordet i trappetrinnet for en påminnelse Reke er godt på gulldager
I dag var tiden inne å få satt opp hyller på kjøkkenet, til å plassere noen mugger, og litt støv på. Et tidkrevende arbeid med justeringer av høyde og slikt, en tolmodige fagmann justerte etter ønske.
Så var det operasjon plissegardin, som jeg overdimensjonerte en smule ved måling. Etter mine mål ble vindusvask og lufting en saga.
Her måtte minimering til, sag og målbånd, og en flink og tålmodig håndverket til.
Det som skulle være en enkel sak, å henge opp gardin, ble en noen timers jobb.
