Sykehusene er fulle av uvaksinerte, de som ikke vil delta i den nasjonale/ verdens dugnaden, de som tenker bare på seg selv, de som er selviske… og at denne selviske tanken er i ferd med å overta samfunnet, der dugnaden er for « idioter».
Trist, men hvor ligger den katt begravet, hvor kom tanken inn? Har min generasjon noe skyld her? Tja, mye mulig det, dessverre….
Øverlands dikt ble sitert:- Du skal ikke så inderlig vell tåle den urett som ikke rammer deg selv….
(De som av medisinske grunner må avstå vaksine er ikke med i egoistgruppa.)
Jeg er en slik “idiot”, jeg liker å delta på dugnad, synes det er meningsfullt, sosialt, artig og byggende.
Vaksiner har jeg tatt, både en, to og tre… håper det hjelper, ingen vet helt sikkert, men håper..
Egentlig liker jeg ikke De og Oss brillene, noe som jeg syner er skummelt, vondt og nedbrytende. Forståelse og raushet hjelper noen ganger fint, men ikke så lett av å til..
Hei. Etter tre daga » nedsnya» og handlingslamma inne begynte eg å bli « muggen», veldig muggen…
Å han « kjekken» fikk sitt… veldig ufortjent! …men så raus som han er fikk eg tilgivelse i dag… Det er godt å kan få tilgivelse for feil en begår. Alle gjør nok det ett par ganger i livet, trur eg. Å eg har flere…
I dag ble eg invitert på kafé og marked. På markedet var det musikk, smaksprøver og fine varer, men « bættelig” kaldt, stakkars torvkoner og menn…
En gang, da eg var ung, var det toppers.. ut å baske i snø var hærlig, men ikke nå lenger.. var en gang.
Egentlig passer det fint, kjenner eg på min brukne arm, som eg har overbelasta til grensen, håper eg ikke har gått over grensen…
Klarer ikke, å ikke gjøre noe!! Huff, blir helt svett av meg selv, av og til…
Klarte å få opp ei stjerne i vindu i går, men ikke den jeg skulle ha, -måtte gi meg!!
Å gi seg, gi opp, er ikke kjekt i hele tatt, men håp om bedre lykke neste runde er jo noe det også.. -Å kjenne på at det er godt nok det eg klarer er jo også noe.. Fint!!!
Har et lenge utsatt prosjekt å ta tak i no, passer fint for ei med en arm i fatle..
-Aldri så galt at det ikke er godt for noe..
Ser ut til å bli en fin dag, sol og måne på himmelen no..
Hei. En fin dag med julegrantenning, kulturelle innslag, salgsboder, god mat og møter med trivelige mennesker i ei bygd på ei øy der dugnaden lever i beste velgående!
Meløya!
For meg er dugnad viktig, noe som er innebygd i mitt liv, noe jeg engang var aktiv i, noe inkluderende, omsorgsfullt, og samfunnsnyttig.
Det er godt å se og oppleve hvor mye fint som skjer der mennesker « bryr seg». Der det er viktig å skape noe som er bra for alle!
I dag fikk noen en velfortjent «årets øyert», en heder for ekstra innsats dugnadsarbeide, en klapp på skuldra fra resten av gjengen.. -Det er respekt!!
Nå bare nyter jeg godene, men kanskje en dag er jeg med, igjen..
I dag fikk jeg en overraskende og veldig hyggelig melding fra ei trivelig dame,ei eg har kjent lenge, men vi sees ikke så ofte. Blir vel bare sånn i hverdagens liv.
Noen ganger lurer jeg på « hva skjer? Noen mennesker vi møter på veien gjennom livet …bare er der ute til neste gang… vi møtes, deler interesse som om det var i går, selv om årene har gått?!
Vi deler noen interesse og tanker, ett er det med å samle på gamle julekort.
Da hun så min blogg her om dagen ble hun inspirert til å ta fram sin samling… herlig!
Og Der!!!
-Finner hun mange minner og skatter. Også en skatt som berører meg veldig sterkt… et bånd mellom mennesker og generasjoner..
-Hun finner et julekort til sin mor fra min mor, -unge venninner i etterkrigsår…. Begge er borte, men jeg kjente begge.
Og vi, som er etter..deler deres minner…!
Julen er magisk, har jeg hørt en gang..i en film..,men jammen er det noe i det… ( ikke jul enda,vet det..)
La oss dele julekort..
Slike gaver går rett inn i mitt hjerte. Takk til min gode sjelevenn…som delte med meg, og jeg/ vi deler videre..
Små ting, kan være store ting..
Min mamma hadde sans for humor og lek…
NydeligFra1914 og min » sjelevenn» kjære minne fra forfedres møte, som ga hennes liv..
Kjenner på at eg er utålmoidig! (Det viste eg fra før, men blir bare tydelig konfrontert når noe ikke fungerer som det vanlige.)
Bare fire dager siden eg fikk stål i armen..
Det straffa seg med våkennatt å være utålmodig, ikke lurt å « pumpe stål» for mye og for tidlig. Ting tar tid!
Snøen kom i natt og dekker trapp og trinn, og ligg oppetter dørkarmen som et teppe. I morra blir det regn!!
Greit å kan sitt her å nyte synet av hvitt landskap og høre på NrkP 1+ « La det snø…» å venter på « kjekken» som kommer med kost og skuff, kjenne på at eg er heldig..tross alt..
Får rydde i gamle hobbyskrin å finne en ting å ta tak i… en tid for alt!
Hei. Dagen gryr, igjen… atter en ny dag.. dagene bare kommer og går uten at det er noe å tenke på, noe vi må huske på å stille inn på , den styrer seg selv, som våre åndedrag. Dagen blir som mitt åndedrag…. Men jeg kan styre innholdet i dagen min, i det minste noe av det…ikke så ille det!
Søndag og hviledag, radio og nytraktet kaffe, klar himmel med solspor ute..Kan lett bli en bra dag.
For tiden bruker jeg tiden litt saktere i gjøremål. Har fått en påminning om at det ikke alltid er bare jeg som bestemmer hurtigheten i dagen min, tyngdekraften og moder jord har også et ord med i laget.
Den travle “gammeldagse» jule tradisjonelle førjulstid er utelukket her hos meg i år… jeg kan se på film og mulig åpner ei bok i stedet for bak og vasking… hvem bryr seg?!
Dagene går og kommer uansett om kringla, fattigmannen og vaskebøtta er på hedersplass i synsfeltet..
Jeg er heldig, og har mine » gammeldagse» juleminner i mitt hode og hjerte, det får holde…Resten ordner mine gode hjelpere..
Fikk et fint bilde sendt fra min kusine på Vestlandet i dag….en hjelper/fe..
Vaksine tre i går. Gikk greit, kjent ikke noe før kvelden. Da jeg kom meg til sengs kjente eg «gjikt smerter» i fingrene og hele venstre armen, der sprøyte ble satt. Litt trykk over brystet,men ikke dramatisk.
I morres var fingrene veldig stiv og vonde, samme kneledd, men gikk seg til når eg starta å rydd boder… Ellers litt trett, slapp. Så blir det ikke værre skal eg ikke klage..